Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:209 (2007-2008)
Innlevert: 13.11.2007
Sendt: 14.11.2007
Besvart: 21.11.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Det vises til de store utfordringer vedrørende diagnotisering, behandling, informasjon og rammevilkår knyttet til diabetesproblematikken. Undertegnede er av den oppfatning at diabetes er en av vår tids største utfordringer innenfor folkehelseproblematikken, og at det derfor er svært viktig at diabetesplanen følges opp, både hva gjelder økonomi og politisk handlekraft.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre en god oppfølging av diabetesplanen, samt sørge for at det settes sterkt fokus på problematikken?

Begrunnelse

Diabetes blir av mange betegnet som den største og mest alvorlige folkesykdommen i vår tid, også i Norge. Helse- og omsorgsministeren skriver selv i sitt forord i "Nasjonal strategi for diabetesområdet" følgende: "Diabetes er en av vår tids store folkesjukdommer (...) Med Nasjonal strategi for diabetesområdet (2006-2010) ønsker regjeringa å møte de fremtidige utfordringene på diabetesområdet på en offensiv og helhetlig måte".
Det er videre grunn til å tro at det er store mørketall hva gjelder udiagnotiserte tilfeller av diabetes 2 i Norge. Det er etter undertegnedes syn svært beklagelig at den vedtatte diabetesplanen som ble behandlet i Budsj.innst. S. Nr.1 (2004-2005) og fremlagt i St.prp Nr.1 (2005-2006) ikke følges opp med økonomiske rammebetingelser i budsjettet for 2008.
Undertegnede er av den klare oppfatning at det er på høy tid med et krafttak hva gjelder satsning på diabetesområdet, og det er derfor svært interessant å få vite hva statsråden ønsker å gjøre av konkrete målrettede tiltak.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg er enig med representanten at diabetes er en stor samfunnsmessig utfordring. Vi er inne i en dramatisk utvikling, med kraftig økning både av antall diabetespasienter og i antall personer med fedme, som disponerer for utvikling av diabetes type 2. Noe av det viktigste vi kan gjøre innen diabetesområdet er derfor det forebyggende arbeidet. Endring av livsstil er også en viktig del av behandlingsopplegget for personer med diabetes type 2 for å hindre utvikling av senkomplikasjoner.

Nasjonal strategi for diabetesområdet ble lansert i juni i 2006 og har en tidsramme til 2010. Mange tiltak er i gang. Særlig gjelder det på det forebyggende området, der handlingsplanene for fysisk aktivitet og kosthold inngår i strategiens del om diabetesforebyggende arbeid. Ett av tiltakene innenfor kostholdsarbeidet er den nye ordningen med skolefrukt. Det er fra høsten 2007 innført en ordning med gratis frukt og grønnsaker for alle skoler med ungdomstrinn, som utgjør 46 pst. av elevmassen. I tillegg satser regjeringen bredt for å legge til rette for større fysisk aktivitet.

Et annet viktig tiltak i diabetesstrategien er arbeidet med å standardisere behandlingsopplegget for å sikre at alle pasienter i hele landet får en god og helhetlig oppfølging i helsetjenesten. Dette arbeidet er godt i gang i regi av Sosial- og helsedirektoratet og strategidirektøren på diabetesområdet. Disse retningslinjene skal etter planen bli ferdige i løpet av neste år. Utvikling av diabetesteam ved sykehusene og tilbudene til diabetespasienter ved lærings- og mestringssentrene er også i gang, og vil bli fulgt opp i det videre arbeidet. Bedre samhandling mellom tjenestenivåene er videre et viktig tiltak i diabetesstrategien. I juni i år undertegnet jeg en rammeavtale for samhandling med KS for å styrke det systematiske samarbeidet mellom sykehusene og primærhelsetjenesten.

Alle de regionale helseforetakene er i gang med arbeidet med egne tiltak for kronisk syke, herunder pasienter med diabetes. For eksempel har Helse Nord RHF utviklet en regional diabetesplan, og de satser også på å utdanne nye diabetessykepleiere.

Fordi diabetes representerer en stor pasientgruppe, som er avhengig av at alle nivå i tjenesten fungerer godt - fra forebygging, fastlege, spesialisthelsetjeneste til rehabiliteringstilbud, har vi på ressurssiden lagt vekt på å øke de helhetlige rammene til både sykehusene og til kommunene. Jeg viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 der det er foreslått store økninger i budsjettene både til sykehusene og til kommunene. Dette kommer i tillegg til å standardisere og koordinere arbeidet på diabetesområdet gjennom strategidirektørens og Sosial- og helsedirektoratets arbeid

Arbeidet med diabetesstrategien har pågått i vel ett år nå, og er godt i gang. Jeg kommer i fortsettelsen til å legge trykk på dette arbeidet og arbeide med å iverksette strategien innenfor den tidsrammen som er lagt.