Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:215 (2007-2008)
Innlevert: 13.11.2007
Sendt: 14.11.2007
Besvart: 23.11.2007 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringens gasskraftpolitikk styres i dag av CO2-spørsmålet. Statsråden synes å mene at det er greit å brenne norsk gass i Tyskland, men at det er ugreit å brenne norsk gass i Norge. Ut fra et CO2-perspektiv er det derimot ingen forskjell. Kullkraft står for marginalproduksjon av kraft i Europa.
Er statsråden virkelig uenig i at produksjon fra norske gasskraftverk reduserer etterspørselen av europeisk kullkraft (redusert norsk import av kullkraft/økt norsk eksport av gasskraft)?

Begrunnelse

Statsråden viser i sitt svar (Dokument nr. 15, Spørsmål nr. 128, (2007-2008))til at man i Europa har mye kullkraft i bunn, mens man i Norge har et renere utgangspunkt og derfor ikke kan akseptere gasskraftverk i Norge. For mange andre virker det derimot rart at geografiske grenser skal ha noe å bety for et globalt CO2-problem. CO2 molekylet har samme effekt uavhengig av hvor det slippes ut.
I et felles kraftmarked blir produksjonssignalene til aktørene påvirket av hverandres produksjonsenheter. Et kullkraftverk kan like mye bli overflødig om konkurrenten etablerer seg i 2 kilometers avstand som om konkurrenten er 200 kilometer borte, gitt at infrastrukturen er god. Ergo, den relevante problemstillingen i denne sammenheng er hvordan markedet opptrer på "marginen". Geografisk plassering av gasskraftverk i Norge kontra Tyskland betyr relativt lite i så måte. Det er god grunn til å anta at bygging av et gasskraft innen et marked utkonkurrere mer forurensende alternativ, uansett om bunnlasten består av kull eller vann. Det er ingen grunn til å tro at flere gasskraftverk vil utkonkurrere vannkraftverk. Tvert imot er det en kjensgjerning at marginalproduksjon av kraft i Europa skjer hos kullkraftprodusentene.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Jeg viser til mitt svar på spørsmål 128 til skriftlig besvarelse om samme tema. Som jeg ga uttrykk for i dette svaret, er det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet bundet sammen i et felles kraftmarked gjennom overføringslinjene for strøm. Det er riktig at samspillet mellom disse markedene medfører at norsk kraftproduksjon kan påvirke tilpasningen i øvrige nordiske eller nord-europeiske kraftsystemer. Den samlede tilpasningen i kraftmarkedet over timer, sesonger og år er imidlertid et komplisert samspill mellom en rekke teknologier, som har ulike egenskaper når det gjelder kostnader, bruksmønster og utslipp.
Det er en uansett en positiv utvikling når svært utslippsintensiv elproduksjon blir erstattet med ny elproduksjon som har vesentlig lavere CO2-utslipp. Gevinstene ved en slik omlegging over tid må imidlertid antas å være større jo mindre utslipp det genereres fra eventuell ny produksjonskapasitet. Dette er bakgrunnen for at det er spesielt positivt at en i Norge har valgt en ambisiøs satsing på gasskraft med CO2-håndtering, ikke minst i forhold til en mer langsiktig teknologiutvikling.