Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:216 (2007-2008)
Innlevert: 13.11.2007
Sendt: 14.11.2007
Besvart: 21.11.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Stortingets debatt 08.11.07 om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker henger det flere spørsmål i luften, som jeg ber Utenriksministeren konkretisere svarene på.
Står utenriksministeren fast på sitt utsagn om at norske bedrifter skal ha like rammevilkår som i EU hva gjelder tildeling av klimakvoter, og hva mente utenriksministeren egentlig om at næringslivet må forberede seg på at "ingen kvoter skal være vederlagsfrie etter 2012"?

Begrunnelse

I debatten om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker, 08.11.07, uttalte utenriksministeren:

"Vi har lagt vekt på å få Norge inn i kvotedirektivet for å gi våre bedrifter like rammevilkår - det var et poeng i min redegjørelse - som en del av EØS-avtalen. Og så får vi påvirke der så godt vi kan, når dette blir utviklet også i videreutviklingen av kvotemekanismene i EU."

Faktum er at Regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok at kun klimagassutslipp som var "etablert" før utgangen av 2001 skal kunne tildeles gratiskvoter. Altså, virksomhet som er ny etter 2001 får ingen gratis CO2-kvoter. Eksisterende virksomhet får ikke gratiskvoter for økninger til å dekke opp for utvidelser foretatt etter 2001.
Basert på dette er det tydelig at Regjeringen IKKE har lagt vekt på like rammevilkår for norsk industri. Derfor fremstår utenriksministerens svar i replikkvekslingen med undertegnede som uklare, siden premisset for utenriksministerens politiske tolkning åpenbart var feil.
Til sammenligning vises det til utenriksministerens redegjørelse, hvor det ble lagt vekt på at norsk industri må få de samme rammevilkår som sine konkurrenter i EU innenfor kjemikaliepolitikken (ref REACH). Altså: Når det gjelder kjemikaliepolitikken, skal en ha like rammevilkår. Når det gjelder CO2-politikken, har denne regjeringen bevisst gått inn for at en skal være strengere i Norge enn i EU.
Undertegnede utfordret også utenriksministeren til å oppklare hva han egentlig mente da han sa at næringslivet forbereder seg på at "ingen kvoter skal være vederlagsfrie etter 2012". Det er kjent at Regjeringen vil jobbe for at EU skal ha den policyen i 2012, men essensen i spørsmålet er om Regjeringen vil at Norge skal legge seg på den strenge policyen å ikke dele ut noen gratiskvoter, uavhengig av hva EU gjør. Det vil jo være interessant å vite for de som vurderer nye industrietableringer i Norge de neste årene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norges tilknytning til EUs kvotesystem innebærer at vi gir kvoteplikt til de samme typene virksomhet i Norge som i EU. Adgangen til å overføre kvoter over landegrensene betyr at norske virksomheter står overfor samme pris på kvotene som tilsvarende virksomhet i EU. Når det gjelder kvoteplikt og kvotepris står altså norske virksomheter likt med virksomheter i EU i 2008-2012.
Kvotedirektivet gir de europeiske landene betydelig frihet når det gjelder tildeling av kvoter innenfor et sett av generelle kriterier. I EU er det 27 forskjellige tildelingssystemer tilpasset nasjonale forhold. Disse tildelingssystemene er godkjente av EU-kommisjonen. Det er således ikke noe harmonisert system for tildeling av kvoter i EU/EØS.
Jeg har merket meg de klager som norske aktørene har sendt ESA i saken. Disse er for tiden til vurdering i ESA, og jeg finner derfor ikke grunn til å uttale meg konkret om disse.
Som spørsmålet slår fast, vil Regjeringen arbeide for at ingen kvoter skal være vederlagsfrie etter 2012. Alvorligheten i klimautfordringene tilsier et slikt stramt opplegg. Jeg synes ikke det er grunn til å spekulere i hva Norge skal gjøre dersom EU følger et annet opplegg. Vi vil delta i en omfattende prosess med revisjon av kvotesystemet for perioden etter 2012 og i utviklingen av det globale klimaregimet.