Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:223 (2007-2008)
Innlevert: 14.11.2007
Sendt: 15.11.2007
Besvart: 20.11.2007 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Kravet til offentlighet fører til at høyskolenes styremøter i mange tilfeller kan hindre åpne og utdypende strategiske diskusjoner i styrene. Det er en selvfølge at styrets beslutninger skal være offentlige, og da må også styret forsvare og forklare dem. Men diskusjonen fram til en konklusjon kan med fordel holdes internt.
Hvilke muligheter har et høyskolestyre ifølge dagens lovverk til å holde diskusjonene lukket, og vil statsråden eventuelt vurdere å endre lovverket slik at dette behovet ivaretas?

Begrunnelse

Saker av strategisk interesse for de statlige høyskolene får også stor oppmerksomhet i de lokale media. Gjennom media vil dermed allmennheten kunne få innblikk i alle styrets avveininger og vurderinger. At diskusjonen foregår i full offentlighet, vil dermed lett kunne føre til at ikke debattene blir så åpne og uhemmet som de burde være i fasen før en beslutning tas. Det kan også føre til at styremedlemmer "flytter" de mest følsomme diskusjonene til andre fora enn i styremøtet. Åpenheten vil dermed lett kunne stimulere til fraksjonsvirksomhet i styret.
Et styre er ansvarlig for en virksomhets strategi og økonomi. Skal et styre kunne fungere godt, må de enkelte styremedlemmene kunne ta opp problemstillinger og framføre meninger på ferden mot en styrebeslutning uten at verken institusjonen eller styremedlemmet skal behøve å "forsvare" alt i media etterpå. Full offentlighet vil lett kunne legge bånd på meningsutvekslingen og kreativiteten i styret.
Det er en selvfølge at styrets beslutninger skal være offentlige, og da må også styret forsvare og forklare dem. Sakslisten og styrets agenda bør også være offentlig tilgjengelig, men styret må kunne gjennomføre diskusjonene uten at media følger diskusjonen. Alle styremedlemmene vil da være svært oppmerksom på media og allmennhetens fokus på deres endelige beslutning uansett.
Styrets rolle er viktig. Det er helt sentralt at styret har arbeidsvilkår som gjør at man utnytter de enkelte styremedlemmers kompetanse til fulle. En viss innskrenking i offentlighetens innsynsmuligheter i diskusjonsfasen kan derfor være et viktig grep å diskutere. Det er derfor av interesse å få statsrådens syn på problematikken og få belyst hvilke muligheter et styre i dag har til å holde interne diskusjoner lukket.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Styrets møter ved statlige universiteter og høyskoler skal som hovedregel holdes for åpne dører, jf. universitets- og høyskoleloven § 9-6 sjette ledd første punktum. Det er lagt til grunn at åpenhet er viktig fordi det gir allmennheten innsyn og mulighet for kontroll. Det skaper også større interesse for virksomheten, og det er i tråd med prinsippet om offentlighet i forvaltningen, jf. også loven § 9-2 sjette ledd som bestemmer at det i størst mulig grad skal være åpenhet om styrets arbeid.

Styremøter kan holdes for lukkede dører, jf. § 9-6 sjette ledd andre punktum. Beslutning om dette treffes av styret og kan gjelde hele eller deler av sakslisten. Selve drøftelsen av hvorvidt en sak skal behandles bak lukkede dører, skjer for lukkede dører. Saker bør behandles for lukkede dører hvis styret selv finner det nødvendig, eller hvis de hensyn som ligger til grunn for offentlighetslovens unntaksbestemmelser for dokumenter, gjør seg gjeldende, jf. Innst. O. nr. 40 (1994-1995).

Departementet mener at universitets- og høyskolelovens bestemmelser i hensiktsmessig grad balanserer hensynet til offentlighet opp mot vern av konfidensielle opplysninger og styrets behov for ro rundt sitt arbeid. Departementet har ingen konkrete planer om å foreslå endringer i loven på dette området.