Begrunnelse

Saker av strategisk interesse for de statlige høyskolene får også stor oppmerksomhet i de lokale media. Gjennom media vil dermed allmennheten kunne få innblikk i alle styrets avveininger og vurderinger. At diskusjonen foregår i full offentlighet, vil dermed lett kunne føre til at ikke debattene blir så åpne og uhemmet som de burde være i fasen før en beslutning tas. Det kan også føre til at styremedlemmer "flytter" de mest følsomme diskusjonene til andre fora enn i styremøtet. Åpenheten vil dermed lett kunne stimulere til fraksjonsvirksomhet i styret.
Et styre er ansvarlig for en virksomhets strategi og økonomi. Skal et styre kunne fungere godt, må de enkelte styremedlemmene kunne ta opp problemstillinger og framføre meninger på ferden mot en styrebeslutning uten at verken institusjonen eller styremedlemmet skal behøve å "forsvare" alt i media etterpå. Full offentlighet vil lett kunne legge bånd på meningsutvekslingen og kreativiteten i styret.
Det er en selvfølge at styrets beslutninger skal være offentlige, og da må også styret forsvare og forklare dem. Sakslisten og styrets agenda bør også være offentlig tilgjengelig, men styret må kunne gjennomføre diskusjonene uten at media følger diskusjonen. Alle styremedlemmene vil da være svært oppmerksom på media og allmennhetens fokus på deres endelige beslutning uansett.
Styrets rolle er viktig. Det er helt sentralt at styret har arbeidsvilkår som gjør at man utnytter de enkelte styremedlemmers kompetanse til fulle. En viss innskrenking i offentlighetens innsynsmuligheter i diskusjonsfasen kan derfor være et viktig grep å diskutere. Det er derfor av interesse å få statsrådens syn på problematikken og få belyst hvilke muligheter et styre i dag har til å holde interne diskusjoner lukket.