Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:227 (2007-2008)
Innlevert: 15.11.2007
Sendt: 16.11.2007
Besvart: 21.11.2007 av justisminister Knut Storberget

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Godtgjørelsen for meddommere er på 250 kr. pr døgn, og i forslag til statsbudsjett blir den foreslått fjernet, hvis man beholder lønn fra arbeidsgiver.
Er den lave og snart manglende godtgjøringen, en måte å skremme folk fra å bli meddommere på, slik at ordningen kan avskaffes grunnet mangel på kandidater?

Begrunnelse

I VG onsdag den 14. november kunne man lese at KrF-politikeren Bernhard Lillevik får bot for ikke å ha møtt som meddommer. Han uttaler at han taper tid og penger på å stille i retten. Bernhard Lillevik sier at det kunne vært lettere å møte hvis betalingen hadde vært anstendig. Å være meddommer er en borgerplikt, men det betyr ikke at det ikke er en belastning for den enkelte meddommer. Det er også en borgerplikt å stille som folkevalgt, men man gjør en jobb og får en godtgjørelse som ligger godt over godtgjørelsen som meddommere får. En lav godtgjøring, eller en fjerning av godtgjøring for de som mottar lønn fra arbeidsgiver kan vel ikke sies å være et rekrutteringstiltak.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det er i budsjettforslaget for 2008 foreslått å fjerne godtgjørelsen på 250 kr til ansatte som ikke blir trukket i lønn av sin arbeidsgiver når de tjenestegjør som meddommere.
Etter dagens regler gis det enten en godtgjørelse på 250 kr eller dekning av tapt arbeidsfortjeneste. De som ikke blir trukket i lønn av sin arbeidsgiver når de gjør tjeneste i retten, får dermed en godtgjørelse på 250 kr pr. dag i tillegg til sin ordinære lønn. De som blir trukket i lønn av sin arbeidsgiver vil derimot kunne velge å kreve godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste istedenfor godtgjørelsen på 250 kroner pr dag, og får således ikke utbetalt noe mer enn sin ordinære lønn. Denne forskjellsbehandlingen foreslår regjeringen å fjerne.
Forslaget vil ikke ha konsekvenser for personer som ikke har lønnet arbeid, slik som studenter, pensjonister, trygdede, arbeidsledige og andre som verken får lønn fra arbeidsgiver eller får dekket tapt arbeidsfortjeneste for dagene man er i retten. Disse gruppene vil fortsatt få godgjøringen på 250 kroner pr. dag. Forslaget vil heller ikke ha konsekvenser for personer som i dag vil kunne søke om å få dekket utlegg og/eller tapt arbeidsfortjeneste i stedet for å motta godtgjørelsen.
Meddommerne ivaretar en viktig rolle i rettssystemet, og det foreligger ingen planer om å fjerne dette lekmannsinnslaget i straffeprosessen. Vervet som meddommer må imidlertid ses på som en samfunnsplikt, og det er ikke meningen at dette er noe man skal påta seg for å oppnå en ekstrainntekt. Reglene om godtgjøring er derfor i hovedsak utformet slik at man økonomisk sett blir stilt i samme situasjon som om man ikke hadde gjort tjeneste som meddommer. En tidligere undersøkelse har vist at for de fleste meddommere har godtgjørelsens størrelse lite eller intet å si for deres motivasjon til å møte i retten selv om de fleste meddommere mener at godtgjørelsen er for lav, jf. NOU 2002:11 "Dømmes av likemenn".