Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:258 (2007-2008)
Innlevert: 20.11.2007
Sendt: 21.11.2007
Besvart: 27.11.2007 av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Siden 1997 har Aslam Ahsan drevet stiftelsen Ressurssenter for pakistanske barn med til sammen 3,7 millioner kroner i offentlig støtte.
Jeg vil spørre statsråden om hvilken kontroll departementet har med tilskuddene som bevilges til denne stiftelsen, og om senterets virksomhet er i overensstemmelse med formålet?

Begrunnelse

FAFO er kritisk til at Ahsan styrer sentret eneveldig. Årsrapporten for sentrets virksomhet forteller om en omfattende aktivitet med henvendelser, møter, hjemmebesøk, konfliktløsning, kursvirksomhet, arbeid mot tvangsekteskap og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten. Men ikke alle er like overbevist om sentrets virksomhet er i overensstemmelse med formålet. Forsker Anne Britt Djuve i FAFO utga en rapport i 1998 med til dels kraftig kritikk av ressurssenteret. Det var stor forskjell på planer og virksomheten man søkte om ressurser til, og det som faktisk ble gjort i henhold til årsrapportene. Rapporten var også kritisk til Ahsans rolle: "I og med at Aslam Ahsan er leder og eneste ansatte ved senteret, er det vanskelig å skille personen Aslam Ahsan fra sentret". Forskeren har ikke inntrykk av at det har skjedd dramatiske endringer. Det er fortsatt Aslam Ahsan som styrer dette nokså eneveldig, og det kan ikke være helt uproblematisk hvis det er sånn at det offentlige bevilger penger til et senter som driver med noe helt annet enn det de søker om penger til.

Manuela Ramin-Osmundsen (A)

Svar

Manuela Ramin-Osmundsen: Ressurssenter for pakistanske barn har i perioden 1992 -1996 fått midler over departementets tilskuddsordning "Ungdomstiltak i større bysamfunn". I det årlige rundskrivet stilles klare krav til regnskap og rapportering fra gjennomføringen av tiltakene. Norsk institutt for iorskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, ble engasjert av departementet til å evaluere denne ordningen med tilskudd til ungdomstiltak i de ni største byene. Fokus på evalueringen vai' perioden 1992 -1996/97. Pakistansk ressurssenter gis her en grundig gjennomgang. Senteret har som hovedmål å bidra til å bedre pakistanske barn og ungdoms integrering i det norske samfunnet Rapporten oppsummerer at slike effekter er vanskelig å måle. De har derfor valgt å intervjue representanter for Oslo kommune og prosjektlederen, samt foretatt en gjennomgang av årsrapporter. Ut fra dette oppsummerer rapporten at det ser ut til at tiltakene ved senteret har bidratt til økt samhandling mellom deler av målgruppa og kommunale myndigheter.
Fra januar 1997 ble senteret en stiftelse og har fra dette tidspunkt fått kommunale midler gjennom tilskuddsordningen "Oslo kommunes tilskudd til integreringstiltak". På oppdrag fra Oslo kommune har Forskningsstiftelsen Fafo evaluert ressurssenterets virksomhet i 1997.
I desember 1998 la regjeringen fram den første handlingsplanen for arbeid mot tvangsekteskap. Ett av tiltakene i planen var å stimulere til informasjons- og holdningsskapende arbeid gjennom aktuelle frivillige organisasjoner og andre miljø som hadde engasjert seg i dette problemet Dette da man anså at organisasjoner som er berørt av dette problemfeltet ville kunne nå ut lii målgruppene på en bedre måte enn storsamfunnet ofte kan. Denne støtten til organisasjonene ble underlagt en evaluering av stiftelsen Fafo i 2002, finansiert av departementet Også her er virksomheten ved Ressurssenter for pakistanske barn grundig vurdert. Rapporten konkluderer med at senteret delvis har gjort det som ble lovet, om enn i noe mindre omfang enn omtalt i søknadene. Det sies også at senteret med fordel kunne beskrevet i større detalj kriteriene bak rapporteringen av antall henvendelser og behandlede saker og hvor omfattende oppfølgingen hai" vært av de rapporterte enkeltsakene. Pakistansk ressurssenter har fra år 2000 søkt om og fått tildelt midler til sitt arbeid mot tvangsekteskap. Dette utgjør i alt kroner 940 000 over åtte år. I tilsagnsbrevet til organisasjonen er det stilt krav til rapportering. Departementet har årlig mottatt rapport og revidert regnskap fra senterets virksomhet og har ikke hatt merknader til rapporteringen.
Ressurssenterets målgruppe er den pakistanske befolkningen. Dette er en svært viktig gruppe å nå innen arbeidet mot tvangsekteskap. Senteret har barn og unge selv og deres foreldre som to viktige målgrupper å få i tale om problemfeltet tvangsekteskap. Senterets leder har tatt utfordringen å sette vanskelige og ubehagelige spørsmål på dagsorden internt i eget miljø og i den offentlige sfære. Departementet har ønsket å bidra til at dette senteret, som en av flere organisasjoner, kan drive et opplysnings- og holdningsskapende arbeid på et område hvor målgruppene er vanskelig å nå. Senteret har bidratt med sine erfaringer på konferanser der departementet har invitert til utveksling og drøfting mellom organisasjoner som arbeider med disse spørsmålene.