Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:259 (2007-2008)
Innlevert: 20.11.2007
Sendt: 21.11.2007
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 26.11.2007 av justisminister Knut Storberget

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): I Aftenposten 20.11. 2007 står flere personer som har skjult ulovlige innvandrere frem med fullt navn i artikkelen "Har skjult papirløse innvandrere i 25 år". Medvirkning til brudd på utlendingsloven er straffbart i henhold til §47.
Hva vil arbeids- og inkluderingsministeren gjøre for å straffeforfølge de som skjuler ulovlige innvandrere, og som derved undergraver norsk innvandrings- og integreringspolitikk?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Henvendelsen ble etter avtale med arbeids og inkluderingsministeren sendt meg til besvarelse.

Først vil jeg fremheve at jeg som justisminister er opptatt av å opprettholde respekten for et demokratisk vedtatt regelverk. Jeg ser alvorlig på det dersom enkeltpersoner medvirker til brudd på loven ved å skjule personer som er i landet uten lovlig oppholdstillatelse.

For regjeringen er det viktig at personer uten lovlig opphold faktisk forlater landet. Dette omtales i Soria Moria erklæringen, hvor vi presiserer at en rask retur av utlendinger med avslag på asylsøknad har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Videre sier vi at Regjeringen vil styrke arbeidet med utsendelse av utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet. Vi gjør det imidlertid klart at det må etableres humane ordninger for de som har fått endelig avslag, men foreløpig ikke har returnert. Intensjonene følges opp både av Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ref. St.prp. nr 1. (2006-2007), der regjeringens arbeid for rask retur av personer uten lovlig opphold er omtalt.

Det å leve i skjul har en rekke negative konsekvenser både for samfunnet og enkeltindivider. Det kan innebære en helsemessig belastning å leve i skjul. Jeg er særlig bekymret for konsekvensene for medfølgende barn når foreldrene velger å leve ulovlig i Norge. I tillegg vil utlendinger med ulovlig opphold i mange tilfeller livnære seg ved svart arbeid eller bli involvert i ulike former for kriminalitet, med de uheldige konsekvensene dette får for samfunnet.

Et viktig formål med straffebestemmelsen i utlendingsloven § 47 femte ledd, som gjør det straffbart å medvirke til brudd på utlendingsloven, er å bidra til respekt for et demokratisk vedtatt regelverk og for forutsetningene for lovlig opphold er. Det er opp til politiet, påtalemyndigheten og i siste instans rettsvesenet å trekke grensene for hva som er straffbare handlinger etter medvirkningsbestemmelsen i loven. Det er også politiet og påtalemyndighetene som må vurdere om oppslagene i Aftenposten tilsier at det er grunnlag for etterforskning.

Når denne type informasjon blir kjent gjennom media forutsettes det at den lokale politimester vurderer om det er grunnlag for å undersøke forholdet nærmere og eventuelt setter i verk etterforskning.

Fra Riksadvokaten har jeg fått opplyst at det fra Riksadvokatembetet ikke er gitt sentrale retningslinjer til politiet og påtalemyndigheten for behandlingen av slike straffbare overtredelser som det her kan være tale om. I dialog med Politiets utlendingsenhet (PU) har riksadvokaten til vurdering om det skal gis retningslinjer i forbindelse med straffbare handlinger som avdekkes i tilknytning til utlendingssaker. Det er ikke tatt standpunkt til om retningslinjene eventuelt også skal omfatte ulike former for medvirkningshandlinger, herunder forhold som er utgangspunktet for stortingsrepresentantens henvendelse. Dette spørsmålet må en komme tilbake til etter at saken er nærmere utredet.