Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:294 (2007-2008)
Innlevert: 27.11.2007
Sendt: 28.11.2007
Besvart: 04.12.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Vil statsråden se på muligheten for å benytte seg av fullprofilboring i forbindelse med de mange tunnelene som skal bygges i Vestregionen?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Spørsmålet har sin bakgrunn i en artikkel i Vegen og vi, hvor en ansatt i Statens vegvesen gir synspunkter på bruk av fullprofilboring som alternativ til tradisjonell sprengning av vegtunneler.
Innledningsvis vil jeg understreke at Vegen og vi er en etatsavis som har som formål å være en kanal for nyheter og debatt om veg- og trafikkfaglige spørsmål. I praksis innebærer dette at uttalelser og innlegg i avisen ikke kan anses for å gi uttrykk for Statens vegvesens offisielle syn. Artikkelen om fullprofilboring er et eksempel på at det ikke er samsvar. Flere av synspunktene kan skape urealistiske forventninger om fullprofilboringens egnethet som alternativ metode til sprengning av vegtunneler.
Fullprofilmetoden ble på 1980-tallet benyttet til å bore Fløyfjellstunnelene og ett løp i Eidsvågtunnelen i Bergen, samt del av Svartisentunnelen i Nordland. For å tilfredsstille vegnormalens krav til vegbredde i sålenivå måtte det i tillegg til fullprofilboring utføres utstrossing ved sprengning i tunnelveggene i disse tunnelprosjektene.
For øvrig ble metoden i en årrekke benyttet i lange tunneler med mindre tverrsnitt enn hva vegtunneler krever. Metoden ble etter hvert forlatt som følge av en kombinasjon av ugunstig kostnadsutvikling kombinert med liten tilgang på egnete prosjekter.
Hvorvidt fullprofilboring er aktuell som drivemetode i stedet for tradisjonell sprengning vil være avhengig av en rekke faktorer. De viktigste er tunnellengde, tunneltverrsnittets størrelse, bergartenes borbarhet, fjellkvalitet målt gjennom oppsprekningsgrad og om det er maskiner tilgjengelig i markedet med riktig størrelse. Investeringskostnadene til ny maskin er så vidt høye at kjøp av ny maskin neppe er realistisk alternativ til innleie. Generelt gjelder at fullprofilmetoden først og fremst er egnet for boring av lange tunneler med små tverrsnitt i bløte bergarter.
I spørsmålets begrunnelse er "Vestregionen" presisert til Asker og Bærum, og jeg omtaler derfor i resten av svaret forhold spesielt relatert til den såkalte Vestkorridoren, som bl.a. går gjennom de to nevnte kommunene.
For Vestkorridoren gjelder at det for foreliggende alternativer som har tunnelløsninger, i det alt vesentligste må bygges 2 tuber med til sammen 6 felt. Tunnelbredden vil bli ca 13 m. Ramper og armer til hovedløpet vil kunne få mindre tverrsnitt, anslagsvis bredde ca 10 m. For slike store tverrsnitt og med kombinasjon av forskjellige tverrsnitt vil fullprofilboring være uegnet som drivemetode.
Metoden har ikke fleksibilitet til å takle forskjellige tverrsnitt. Det sirkulære utborete tverrsnitt harmonerer dessuten dårlig med utforming av et vegtunnelsnitt. Uten å kombinere med sprengning av deler av tverrsnittet vil utboret volum langt overstige behovet. Dermed vil mengden av overskuddsmasser også bli langt større enn ved å benytte sprengning. Utborete masser har dessuten en flisighet og sammensetning som gjør disse lite egnet for andre formål enn fyllmasser.
Når det gjelder jernbaneprosjekter, ble som kjent fullprofilboring vurdert, men forkastet som drivemetode for alle tunnelene på det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Asker.
Disse tunnelene ligger i tilsvarende bergartsformasjoner som Vestkorridoren. Tunneltverrsnittene varierer i liten grad i størrelse og er vesentlig mindre enn vegtunneltverrsnittene i Vestkorridoren. Forholdene lå følgelig bedre til rette for fullprofilboring her enn for aktuelle tunneler i Vestkorridoren. Høyt kostnadsnivå bidro til at metoden ikke ble valgt.
Det finnes oppdaterte modeller for å kalkulere kostnadsnivået for tunnelprosjekter utført ved fullprofilboring. Regnemodellene kan gi en god pekepinn allerede i en tidlig prosjekteringsfase. I forbindelse med planarbeidene for det nye dobbeltsporet mellom Oslo S og Ski vurderer Jernbaneverket nå også bruk av denne metoden som alternativ til sprengning for driving av den eller de tunnelene som inngår i dette prosjektet.
For Vestkorridoren mener jeg det er innlysende at fullprofilboring ikke er egnet metode for driving av vegtunnelene. Jeg ser derfor ikke at det er nødvendig å gjøre nærmere vurdering av muligheten ved å gjennomføre konkrete alternativskalkyler for bruk av denne metoden for tunneler i Vestkorridoren.