Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:296 (2007-2008)
Innlevert: 27.11.2007
Sendt: 28.11.2007
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 05.12.2007 av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Vil Regjeringen sikre at den varslede antidiskrimineringsloven vil oppfylle FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter sine krav fullt ut, jfr. at konvensjonen ble tiltrådt fra Norge 30. mars i år?

Begrunnelse

I FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter står krav om individuell og generell tilrettelegging på alle områder helt sentralt.
Det er hevdet at lovforslaget som ble lagt fram av Syseutvalget i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, ikke oppfyller konvensjonens krav. Denne kritikken begrunnes i at lovforslagets generelle krav kun omfatter tilrettelegging av de fysiske forhold, dvs. universell utforming. Det er derfor hevdet at personer med funksjonshemning som ikke klarer seg selv i et selvbetjeningssamfunn, ikke får lik rett til tilgang til varer og tjenester som andre.
Det er viktig å få både utredet og konkludert raskt hvordan FN-konvensjonens tilretteleggingskrav skal nedfelles i ny lov mot diskriminering på grunnlag av funksjonsevne.

Manuela Ramin-Osmundsen (A)

Svar

Manuela Ramin-Osmundsen: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med oppfølgingen av Syseutvalgets utredning NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet med sikte på å legge en odelstingsproposisjon frem for Stortinget våren 2008. Lovforslaget vil innebære en betraktelig styrking av funksjonshemmedes rettigheter. Det er Regjeringens førsteprioritet på dette området å få fram proposisjonen om den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Sammen med 80 andre land og EU undertegnet Norge den nye konvensjonen 30. mars 2007. Undertegning er et signal om at vi tar sikte på å ratifisere, og regjeringen har startet et arbeid for å vurdere hvilke endringer i lov- og regelverk som må gjennomføres før konvensjonen kan ratifiseres. Det er først når vi har ratifisert og konvensjonen er trådt i kraft at den blir formelt bindende for oss.

FN-konvensjonen slår fast at de universelle menneskerettighetene gjelder også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I den nye konvensjonen forplikter partene seg til "å sikre og å fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag på grunn av nedsatt funksjonsevne". For dette formål forplikter de seg bl.a. til "å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er nødvendige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon". Konvensjonen legger opp til gradvis gjennomføring av de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene.

De universelle menneskerettighetene er slått fast i tidligere konvensjoner, bl.a. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Begge to ble vedtatt i 1966 og trådte i kraft i 1976. Norge har ratifisert begge, og de ble ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 gjort gjeldende som norsk lov, med forrang framfor annen lovgivning dersom det skulle være motstrid.

Syseutvalgets lovforslag oppfyller ikke alle tilgjengelighetskravene i konvensjonen. I arbeidet med proposisjon om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov vurderer vi å gå lengre enn utvalgets forslag på flere punkter. Utkast til krav om universell utforming av IKT og til aktivitets- og rapporteringsplikt har vært på høring og blir nå vurdert. Krav om universell utforming for nye transportmidler vil bli tatt inn i sektorregelverket på samferdselsområdet.

Det er enkelte spørsmål i FN-konvensjonen som vi ikke vil klare å løse gjennom ny lov. Disse spørsmålene må vurderes i forbindelse med ratifiseringen av konvensjonen. Regjeringen ønsker så snart som mulig å fremme forslaget om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Dette fordi den nye loven vil bety en betydelig forbedring for mennesker med nedsatt funksjonsevne.