Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:300 (2007-2008)
Innlevert: 28.11.2007
Sendt: 28.11.2007
Besvart: 05.12.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Vil statsråden arbeide for at Norge inviterer OSSE til å observere stortingsvalget i 2009?

Begrunnelse

OSSE representert ved ODIHR og OSSEs parlamentarikerforsamling er svært anerkjent for kvalitativt gode valgobservasjoner. Disse er i hovedsak foretatt i Sentral- og Øst-Europa, samt i SUS-landene.
Det er en stadig økende kritikk mot at ikke land i vest åpner opp for tilsvarende valgobservasjon, som foretas regelmessig i øst. Det er derfor viktig at det nå arbeides for å sikre at OSSEs valgobservasjoner ikke forvitrer, men fortsatt forblir relevante for å fremme og utvikle nye og gamle demokratier.
I tillegg vil det være nyttig for det norske valgsystem å få en ekstern helhetlig evaluering, basert på anerkjent metodikk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Norge er gjennom ulike internasjonale dokumenter forpliktet både til å invitere og å ta i mot valgobservatører. Særlig viktig i denne sammenhengen er art. 8 i det såkalte Københavndokumentet fra 1990 som forplikter OSSE-stater til ikke bare å ta imot valgobservatører, men til aktivt å ta initiativ til å invitere til valgobservasjon. Disse forpliktelsene er gjentatt i ulike internasjonale dokumenter etter dette. Dagens valglovgivning har imidlertid per i dag ingen bestemmelser som pålegger kommunene eller andre valgmyndigheter å ta imot observatører og legge til rette for valgobservasjon. Dette planlegger jeg å gjøre noe med.
Ved stortingsvalget i 2005 ble det tatt i mot valgobservatører fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. Det var Den norske Helsingforskomité som stod for invitasjonen. Siden valgloven ikke inneholdt en særskilt hjemmel for valgobservasjon, anmodet departementet den gang aktuelle lokale valgmyndigheter i brev om å gi observatørene adgang til valglokalene. Departementet hadde imidlertid ikke hjemmel til å pålegge lokale myndigheter å samarbeide med valgobservatørene. Dette er ikke en tilfredsstillende løsning.
For å klargjøre det ansvaret Norge har i forhold til valgobservasjon, vil jeg derfor foreslå at det tas inn en egen bestemmelse om dette i valgloven. Jeg planlegger å sende ut et høringsnotat om ulike endringer i valgloven allerede neste sommer. Her vil jeg blant annet foreslå en bestemmelse om valgobservasjon.
Jeg mener det er svært viktig at også land med lange demokratiske tradisjoner legger til rette for valgobservasjon. Her i landet har vi lange demokratiske tradisjoner og vårt valgsystem nyter stor tillit. Det betyr selvsagt ikke at det ikke er både nyttig og nødvendig at vi inviterer utenlandske observatører til å gjennomgå og kontrollere ulike sider ved dagens system. Det er viktig å signalisere at vi aksepterer samme type internasjonalt nærvær som vi forventer av andre land. I Helsingforskomiteens valgobservasjonsrapport etter valget i 2005 ble norske valgmyndigheter anmodet om å endre regelverket for legitimasjon ved stemmegivning, fordi en mente våre rutiner ikke var i samsvar med internasjonale forpliktelser. Dette ble da også gjort foran valget i 2007, da det ble innført krav til legitimasjonsplikt for å kunne avgi stemme ved valg.
I de senere årene er det blitt mer vanlig at OSSE også foretar valgobservasjon i land i Vest-Europa. I år har for eksempel OSSE blant annet besøkt Belgia og Sveits. I land med lange demokratiske tradisjoner har OSSE blant annet ønsket å fokusere på de utfordringer det gir å ta i bruk ny teknologi i forbindelse med stemmegivningen.
Det å gjennomføre valgobservasjon er en omfattende og tidkrevende prosess som skal gjennomføres etter nøye planlagte prosedyrer. Dette er et svært krevende arbeid for OSSE. De benytter derfor flere forskjellige typer eller metoder for valgobservasjon. Det er ikke alltid OSSE gjennomfører valgobservasjon i full skala, både fordi dette er ressurskrevende og fordi det av og til anses lite formålstjenelig. I stedet gjennomføres såkalte Election Assessment Mission (i motsetning til Election Observation Mission). Særlig i land med lange demokratiske tradisjoner der det generelt er stor tillit til landets valgsystem, er denne fremgangsmåten aktuell. Ved denne formen for valgobservasjon fokuseres det gjerne på enkelte temaer.
Det er viktig å støtte opp under OSSEs rolle som valgobservatør. Jeg er åpen for at Norge tar initiativ til å invitere OSSE til valgobservasjon. En invitasjon vil kreve nøye planlegging av et opplegg med særskilt tilrettelegging og opplæring. Jeg vil derfor bruke tid på å foreta de nødvendige vurderinger før jeg tar stilling til om det bør sendes en invitasjon foran valget i 2009.
Jeg er naturlig nok opptatt av at norsk valglovgivning skal være i samsvar med internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg. På nyåret vil jeg derfor invitere ulike forskere og organisasjoner til et eget valgseminar, der vi blant annet vil fokusere på norsk valglovgivning i lys av våre internasjonale forpliktelser.