Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:307 (2007-2008)
Innlevert: 28.11.2007
Sendt: 29.11.2007
Besvart: 04.12.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sørge for at Jernbaneverket som ansvarlig for infrastrukturen holder NSB, Cargonet, Flytoget og andre som brukere av infrastrukturen skadesløse for ekstrakostnadene, ev. vil departementet vurdere kostnadsdekning ekstraordinært etter hendelsen?

Begrunnelse

Etter brannhendelsen i Oslotunnelen 28. november 2007 går man ut fra at det vil fremkomme ekstrakostnader i millionklassen for NSB og andre brukere av infrastrukturen knyttet til alternativ transport for kundene, omdisponeringer mv.
Videre kan manglende beredskap, sikkerhetsrutiner og alternativer ved uønskede hendelser vanskelig lastes brukerne av skinnegangen, men snarere aktualisere en gjennomgang som klargjør hvordan mindre hendelser i dag får konsekvenser for jernbanedriften i hele Sør-Norge.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Brannhendelsen ved Oslo S 27.-28. november hadde et betydelig omfang og resulterte i uheldige konsekvenser for trafikkutøvere med tog, reisende og andre. Dette tar jeg meget alvorlig. Jeg er derfor innstilt på raskt å kartlegge de nødvendige årsaksforhold og de faktiske konsekvenser av hendelsen samt beredskapsforholdene på Oslo S mer generelt. Dette med tanke på å begrense muligheter for en lignende hendelse i fremtiden, og for å forsikre meg om at relevante løsninger etableres, samt for å begrense følgene av eventuelle fremtidige hendelser.
Jeg avholder denne uken møte med NSB og Jernbaneverket om saken. Jeg har bedt Jernbaneverket og NSB om redegjørelse for alle sider ved denne hendelsen som berører deres ansvarsområder. Departementet vil bruke informasjonen som grunnlag for å vurdere videre oppfølging. Jeg er opptatt av at departementet i dette oppfølgingsarbeidet i nødvendig grad koordinerer seg godt med andre relevante sentrale myndigheter. Dette for å sikre at nye tiltak og løsninger har bred forankring og er basert på helhetlig tilnærming.
Når det gjelder eventuelt erstatningsansvar, er det nødvendig å klarlegge ansvarsforhold og det faktiske hendelsesforløpet før det tas beslutninger.
Etter hva jeg har forstått så langt, er det imidlertid ikke Jernbaneverket, eller virksomhet i regi av Jernbaneverket, som er opphavet til hendelsen. Om Jernbaneverket kan lastes for andre forhold, eller konsekvenser for andre, er det for tidlig å si noe om.
Jernbaneverket inngår avtale om sportilgang med de trafikkutøvere som får tilgang til det nasjonale jernbanenettet (sportilgangsavtale). Det er sporgangsavtalen som regulerer erstatningsansvaret overfor togselskapene i de tilfeller Jernbaneverket kan lastes for skadene.
Av sportilgangsavtalen fremgår det at Jernbaneverket er erstatningsansvarlig for uaktsomme forhold. Dette innebærer at Jernbaneverket må kunne lastes for skaden ved at det er foretatt en handling eller en unnlatelse som anses som en feil/forsømmelse. Jernbaneverkets ansvar omfatter både uaktsomme handlinger både av egne ansatte og de kontraktsmedhjelperne Jernbaneverket benytter til å oppfylle sine forpliktelser i henhold etter sportilgangsavtalen.
Utgifter til alternativtransport er etter sportilgangsavtalen ansett som direkte tap, og dekkes bare i tilfeller hvor Jernbaneverket har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettelig. Fra Jernbaneverket har jeg fått opplyst at i henhold til avtalen er kravet at handlingen er kvalifisert klanderverdig, og gir grunnlag for sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Unntaket er alternativtransport som foretas innen de 12 første timene etter at skaden oppsto. Utgifter til slik transport er å betrakte som direkte utgifter og erstattes så sant Jernbaneverket har opptrådt uaktsomt.
Jeg legger vekt på at ansvar og rettigheter i henhold til sportilgangsregimet blir overholdt. Det er verdt å få frem at en viktig bakgrunn for erstatningsreglenes utforming i sportilgangsavtalen er det meget lave nivået på kjøreveisavgiften (avgiften trafikkselskapene betaler for bruk av jernbanenettet); erstatningsreglene og kjøreveisavgiften er sammen ment å være et uttrykk for en balansert fordeling av partenes rettigheter og plikter. Hvis staten skal gripe inn med ekstraordinære kostnadsdekningstiltak, må det etter min mening avdekkes helt spesielle forhold i det nå pågående utredningsarbeidet. Om nødvendig, vil jeg eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.