Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:309 (2007-2008)
Innlevert: 28.11.2007
Sendt: 29.11.2007
Besvart: 07.12.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Vil Regjeringen sørge for å få en god kartlegging av kommuner med mange hytter sine eventuelt økte pleie- og omsorgsutgifter, og la dette være en del av arbeidet med et nytt inntektssystem?

Begrunnelse

Kommuner med mange hytter melder nå oftere og oftere gjennom media at de har fått økte utgifter til pleie- og omsorgssektoren som følge av at folk ønsker kommunale tjenester mens de bor på hytten. Det meldes om at folk ønsker hjemmebaserte tjenester gjennom hele sommer/vintersesongen og at flere ønsker å få pleie ved livets slutt på hytten.
Til nå er det ikke gjort noen reell studie av i hvilket reelt omfang dette er og om det dermed er et forhold som bør fanges opp i det kommunale inntektssystemet. Det er heller ikke utredet alternative modeller for hvordan dette kunne ha blitt gjort.
Sørheimutvalgets mandat var begrenset til inntektsutjevningen, mens dette spørsmålet kanskje i større grad dreier seg om utgiftsutjevningen og eventuelt et refusjonssystem mellom kommuner. Denne delen av arbeidet har departementet valgt å gjøre selv. Jeg regner med at det vil komme flere innspill i forbindelse med høringen om dette problemet, og det vil være en fordel om Regjeringen allerede nå derfor setter i gang et forskerbasert arbeid for å innhente informasjon om omfang og mulige løsninger.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Gjennom lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunen er kommunene forpliktet til å yte og finansiere hjelp til personer som oppholder seg i kommunen, selv om de ikke er folkeregistrert i kommunen.

Når det gjelder sosiale tjenester gir sosialtjenesteloven ett unntak fra denne hovedregelen. Ved opphold i institusjon og etter utskriving fra institusjon kan kommunens utgifter til de sosiale tjenestene kreves refundert av den tidligere oppholdskommunen. Flere hytte- og turistkommuner har på bakgrunn av dette argumentert for at de har merutgifter til helse- og sosialtjenester som de ikke får kompensasjon for gjennom rammetilskuddet eller gjennom refusjon fra kommunene hvor brukerne har bostedsadresse.

Jeg har derfor forståelse for at plikten til å yte og finansiere helse- og sosialtjenester til personer som ikke er folkeregistrert i kommunen medfører økte utgifter for turist- og hyttekommuner.

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner baserer seg i stor grad på data fra folkeregisteret levert av Statistisk sentralbyrå. Dette er data for innbyggere som er folkeregistrert i kommunen, og i inntektssystemet er det ingen kriterier som fanger opp "deltidsinnbyggere" som hytteeiere folkeregistrert i annen kommune og turister.

Det er en utfordring å se for seg hvordan en eventuell kompensasjon gjennom inntektssystemet skulle vært utformet. Registerstatistikken i Statistisk sentralbyrå baserer seg på innrapportering fra folkeregisteret over folkeregistrerte innbyggere i kommunen. Det vil være krevende å ha oversikt over hvor mange personer som oppholder seg i en kommune til enhver tid, og i tilfelle måtte en legge til grunn eventuelt andre datakilder enn de datakilder som inntektssystemet så langt har vært basert på.

Med andre ord er ikke dette et forhold som enkelt kan løses gjennom inntektssystemet. Dette er også i tråd med Borgeutvalgets vurdering av disse problemstillingene. En kartlegging av pleie- og omsorgsutgifter i hyttekommuner alene kan neppe løse problemet med merutgifter for turist- og hyttekommuner.

Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider i disse dager et høringsnotat om en ny felles kommunal helse- og sosiallov, jf. Berntutvalgets utredning (NOU 2004:18). Det er planlagt at høringsnotat og lovutkast skal sendes på alminnelig høring våren 2008.