Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:323 (2007-2008)
Innlevert: 30.11.2007
Sendt: 30.11.2007
Besvart: 07.12.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Statsbudsjettet er vedtatt med bl.a. endringer på beskatning for småkraftverk 1500-550 KVA som kan få dramatiske konsekvenser for noen eiere som av ulike grunner valgte å inngå langsiktig binding av kontraktsprisen. Disse kan komme til å få en skatt på over 100% av inntekten fra kraftverket. Et slikt urimelig skattenivå kan unngås ved strakstiltak i forhold til pris som inngår i grunnrenteskatten, bunnfradrag eller annet.
Vil statsråden foreta seg noe slik at disse eierne igjen kan få en viss trygghet for sin egen økonomi?

Begrunnelse

Det er åpenbart urimelig at en gruppe rettighetshavere som har valgt å satse på å bygge ut sin fallrettighet under helt andre forutsetninger, plutselig blir rammet av et skatteregime som ifølge Småkraftforeningen kan komme til å medføre over 100% beskatning. De kunne ikke på noen måte forutse den situasjon de har havnet i, og det dreier seg for mange om så store investeringer at de er påført betydelige belastninger i form av bekymring for egen situasjon. I verste fall kan noen komme til å gå konkurs om det ikke finnes løsninger.
Problemet ligger i at skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a innledningsvis sier at brutto salgsinntekt skal settes til "summen av årets spotmarkedspris pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt". For svært mange små grunneiere og rettighetshavere er en investering i et småkraftverk en så tung investering at de enten måtte inngå langsiktig binding av pris for å få finansiert anlegget eller valgte å gjøre det for å skjerme seg for prisfallsrisikoen. Dersom dette ble gjort for 3-4 år siden, er de sannsynligvis bundet til en pris som ligger langt under det dagens spotmarkedspriser gir.
Bestemmelsene i skatteloven blir da åpenbart urimelige for disse eierne. Da de tok investeringsbeslutningen, var denne type kraftverk unntatt fra grunnrentebeskatning og de kunne umulig forutse at det var forbundet med skatterisiko å inngå en slik kontrakt. Dessuten har skatteloven et unntak for langsiktige kontrakter som er inngått før 1. januar 1996. Det følger av skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr 1-3.
Det er svært viktig for de dette gjelder at statsråden foretar seg noe straks. Det er varslet en gjennomgang av skattesituasjonen i tilknytning til revidert statsbudsjett til våren, men de det gjelder bør kunne få sove bedre enn de gjør i dag fram til det.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er nå vedtatt at den nedre grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt skal reduseres fra 5 500 kVA til 1 500 kVA med virkning fra 2008. Noen kraftverkseiere kan ha inngått fastprisavtaler, samtidig som de nå kan ha kommet over den nedre grensen og skal svare skatt av grunnrenteinntekt. Etter gjeldende regler skal i så fall grunnrenteinntekten fastsettes etter spotmarkedspriser og ikke etter prisen i ev. inngåtte kraftkontrakter.

En endring av nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt kan påvirke hvordan selskapenes resultat etter skatt endres som følge av endringer i spotprisen. Generelt er det vanskelig å kompensere skattyterne i slike situasjoner, og mindre endringer i skattesystemet må derfor i utgangspunktet anses som å være en del av ordinær forretningsrisiko.

Finansdepartementet har likevel forståelse for at kraftverk mellom 1 500 og 5 500 kVA som har inngått en langsiktig binding av kraftprisen, kan ha kommet i en vanskelig situasjon med de nye reglene med senking av innslagspunkt. Departementet vil derfor vurdere regelendringer som ev. kan korrigere for ikke-tilsiktede overgangsvirkninger av den vedtatte endringen av nedre grense.

En viktig forutsetning for at grunnrenteskatten skal virke etter intensjonen er at produksjonen verdsettes til markedspriser. Hovedregelen bør dermed fortsatt være at grunnrenteinntekten beregnes med utgangspunkt i spotprisene. Dette må også ses i lys av problemene med å verdsette transaksjoner mellom beslektede selskaper dersom andre priser enn spotprisene legges til grunn. Når selskapene i framtiden inngår fastprisavtaler, kan de tilpasse hvor stor andel av produksjonen de ønsker å prissikre ut fra at grunnrenteinntekten beregnes ved spotpriser, og oppnå den ønskede prissikring etter skatt.