Skriftlig spørsmål fra Åge Starheim (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:340 (2007-2008)
Innlevert: 05.12.2007
Sendt: 05.12.2007
Besvart: 17.12.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Åge Starheim (FrP)

Spørsmål

Åge Starheim (FrP): Sogndal kommune i Sogn og Fjordane har i fleire år innkravd eigedomsskatt på feilaktig grunnlag frå mange næringsdrivande. Desse har betalt avgifta i den tru at ho var innkravd etter gjeldande reglar. Etter nokre år viste det seg at grunnlaget var feil, noko som kommunen også erkjente. Likevel nekta kommunen å tilbakebetale feilaktig innkravd eigedomsskatt, og meiner dette er forelda.
Synes statsråden at det er rett av ein kommune å ikkje tilbakebetale feilaktig innkravd eigedomskatt, ikkje minst av moralske grunnar?

Begrunnelse

Sogndal kommune har for nokre år sidan på feilaktig grunnlag innkravd eigedomsskatt frå ein rekkje næringsdrivande i kommunen. Dette har skjedd over fleire år. Desse har betalt avgifta i den tru at ho var innkravd i samsvar med gjeldande reglar. Etter nokre år viste det seg at grunnlaget var feil, og at det skulle vore innkravd langt mindre avgift.
Dette dreier seg om feilaktig innkravd eigedomsskatt på fleire hundre tusen kroner.
Då meiner kommunen at det må vere kvar enkel sitt ansvar for å syte for at berekningsgrunnlaget er rett. Kommunen nytta 3 års foreldingfrist som grunnlag for å ikkje tilbakebetale feilaktig innkravd eigedomsskatt.
Sivilombudsmannen vart kontaka om saka, og gav dei som hadde innbetalt feilaktig eigedomsskatt rett i sitt krav om at kommunen skulle ha tilbakebetalt dette, utan at kommunen tok omsyn til det.
Kommunen beheld dermed feilaktig innkravd eigedomsskatt.
Likningslova gjev skattefuten løyve til å gå 10 år tilbake i tid ved bokettersyn og mistanke om unndraging, og etterlikning kan skje for denne perioden.
Det er difor uforståeleg for dei som har innbetalt feilaktig eigedomsskatt i Sogndal at dei ikkje vert handsama av det offentlege på same måten.
Det burde i alle fall ligge eit moralsk ansvar på det offentlege å tilbakebetale feilaktig innkravd eigedomsskatt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Videre er det kommunale organer som forestår utskriving og innkreving av eiendomsskatten, herunder også tilbakebetaling av for mye innkrevd skatt. I grensetilfeller kan det være vanskelig for kommunene å avgjøre om loven medfører skatteplikt eller ei. Feil kan da oppstå, uten at kommunene nødvendigvis er så mye å klandre av den grunn.

Dersom det viser seg at det er skrevet ut eiendomsskatt i strid med bestemmelsene i loven, eller at det er skrevet ut for høy skatt, skal utskrivingen rettes så langt krav om tilbakebetaling ikke er foreldet, jf. eiendomsskatteloven § 17 femte ledd.

Krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt eiendomsskatt foreldes etter de alminnelige reglene i foreldelsesloven, og foreldelsesfristen er som hovedregel etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2. I tilfeller hvor skattyteren ikke har gjort tilbakebetalingskravet gjeldende fordi han ikke hadde nødvendig kunnskap om kravet, inntrer foreldelse senest ett år etter at han fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap, jf. foreldelsesloven § 10 nr. 1. Normalt skal det likevel mye til før manglende kunnskap om rettsregler eller innholdet i disse, såkalt rettsvillfarelse, kan føre til at fordringshaver får fristforlengelse etter foreldelsesloven § 10 nr. 1.

Hensynet til at en fordringshaver ikke skal tape sin rett, og hensynet til at forpliktelser bør gjøres opp etter sitt innhold, taler isolert sett mot at krav om tilbakebetaling av eiendomsskatt eller andre typer krav skal foreldes. Foreldelsesinstituttet er imidlertid anerkjent i norsk rett, på lik linje med andre viktige rettsinstitutter. Foreldelsesregler bygger på en avveining av grunnleggende samfunnsmessige hensyn, der også de nevnte hensynene er vurdert. Foreldelsesinstituttet er blant annet begrunnet i at skyldneren, etter hvert som tiden går, har en økende berettiget forventning om å kunne innrette seg på at forpliktelsen ikke består. Foreldelsesreglene sikrer videre en normal fordringsavvikling og gir fordringshaveren en oppfordring til å gjøre kravet sitt gjeldende før det er gått for lang tid.

Eiendomsskatteloven har også fristregler som beskytter skattyterne. Det følger blant annet av eiendomsskatteloven § 17 fjerde ledd at en kommune ikke har adgang til å rette utskrivingen av eiendomsskatt til ugunst for skattyteren, eksempelvis fordi kommunen tidligere har tolket loven feil, mer enn to år etter utløpet av det året skatten gjelder for.

Jeg nevner avslutningsvis at ligningsloven i utgangspunktet åpner for at en skattyters ligning kan endres ti år tilbake i tid, jf. ligningsloven § 9-6 nr. 1. Adgangen til å endre ligningen til ugunst for skattyteren er imidlertid begrenset til to år etter utløpet av inntektsåret, også når det er foretatt bokettersyn eller andre former for kontroller, hvis skattyteren ikke har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, jf. ligningsloven § 9-6 nr. 2. Endringsadgangen på ti år gjelder altså fortrinnsvis ved skatteunndragelser, og gir ikke noe sammenligningsgrunnlag i forhold til denne eiendomsskattesaken.