Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:345 (2007-2008)
Innlevert: 05.12.2007
Sendt: 06.12.2007
Besvart: 18.12.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Atter en gang ser det ut som en industribedrift må nedlegges. Denne gang tre papirmaskiner ved Norske Skog Follum samt PM1 og PM2 ved Norske Skog Skogn som ikke anses å være konkurransedyktige med nåværende rammebetingelser. Ca. 800 arbeidsplasser vil gå tapt. Jeg viser til at jeg har tatt opp utfordringene med konkurranseutsatt industri flere ganger tidligere med finansministeren.
Hvilke grep ser finansministeren for seg med sikte på å bedre rammevilkårene for konkurranseutsatt industri i Norge?

Begrunnelse

Tidligere spørsmål til finansministeren og olje- energiministeren om rammevilkår for konkurranseutsatt industri:

- spørsmål nr. 639, datert 17. mars 2006 (2005-2006)
- spørsmål nr. 771, datert 12. april 2006 (2005-2006)
- spørsmål nr. 1061, datert 16. juni 2006 (2005-2006)
- spørsmål nr. 1189, datert 8. juni 2007 (2006-2007)

Spesielt for Buskerud fylke har Regjeringens finans, nærings- og energipolitikk de siste to årene fått uheldige konsekvenser for fylkets store industribedrifter (Bl.a. Nordic Paper Geithus, Hurum Fabrikker og Södra Cell Tofte og nå Norske Skog Follum). Enten i form av nedleggelse, varsel om nedleggelse eller mulig nedleggelse pga. dårlige rammevilkår i Norge i forhold til andre land.

I svarbrev til undertegnede 27. mars 2006 fra finansministeren skrives bl.a. følgende:

- "Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien for å holde arbeidsledigheten nede".
- "Regjeringen vil sørge for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet".

Jeg kan ikke se at Regjeringen har gjort noe for å redde eksisterende konkurranseutsatte industrier i Buskerud.
Ei heller gjort noe for å sørge for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Norsk økonomi er nå inne i en markert høykonjunktur. Siden våren 2003 har den årlige veksten i fastlandsøkonomien vært over 4½ pst. Veksten har vært bredt basert, med markert oppgang i både vare- og tjenesteytende næringer. I industrien har både produksjon og sysselsetting økt klart de siste årene, og lønnsomhetsutviklingen har vært svært god. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) spørreundersøkelse konjunkturbarometeret ser et flertall av industrilederne fortsatt lyst på utsiktene. Også SSBs investeringstelling tyder på optimisme og vilje til nyinvesteringer blant norske industriselskaper.

Arbeidsledigheten har falt markert i Norge de siste årene. Ifølge NAV var bare 1,7 pst. av arbeidsstyrken registrert helt ledige ved utgangen av november, når det justeres for normale sesongvariasjoner. Dette er den laveste ledigheten på 20 år. Ledigheten har falt i alle fylker. I Nord-Trøndelag utgjorde den registrerte arbeidsledigheten 1,9 pst. av arbeidsstyrken ved utgangen av november, mens den i Buskerud var 1,4 pst.

Mange faktorer har betydning for hvor attraktivt det er å investere i Norge. Det viktigste Regjeringen kan gjøre for å sikre en konkurransedyktig privat sektor er å sørge for stabile rammevilkår for næringslivet. Regjeringen legger vekt på å føre en økonomisk politikk som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi.

Rammeverket for budsjettpolitikken sørger for en forutsigbar og ansvarlig innfasing av inntekter fra petroleumssektoren i norsk økonomi, og legger dermed til rette for mindre svingninger i kronekurs og renter. Regjeringen har i tråd med handlingsregelen lagt fram et budsjett for 2008 der bruken av oljeinntekter øker klart mindre enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. En slik mindrebruk bidrar til å dempe presset på rente og kronekurs. Budsjettet for 2008 er nå behandlet i Stortinget.

Regjeringen legger også stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet og den såkalte frontfagsmodellen der industrien skal være lønnsledende. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er imidlertid partenes ansvar.

I tillegg til en forsvarlig økonomisk politikk er gode generelle skatteregler vesentlig for en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Også tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, nærhet til kunder og leverandører, god infrastruktur, stabile politiske forhold og veletablerte samfunnsinstitusjoner mv. er viktige faktorer. Regjeringen legger vekt på stabile og forutsigbare rammebetingelser. Skattereformen innebærer at skattesystemet er godt tilpasset sentrale utviklingstrekk internasjonalt.

Den kraftintensive industrien har i dag dekket deler av sitt kraftbehov gjennom langsiktige kontrakter og leieavtaler med Statkraft på myndighetsbestemte vilkår. Kontraktene løper i hovedsak ut innen 2011. Store deler av den norske kraftintensive industrien har også sikret seg forutsigbar og langsiktig tilgang på kraft gjennom kommersielle avtaler og egenproduksjon. Regjeringen erkjenner at det innenfor rammen av EØS-avtalen i dag er svært vanskelig å innføre særnorske ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler av betydning. Regjeringen vil, som beskrevet i St. prp. nr. 69 (2006-2007), arbeide aktivt med å søke å påvirke EU når det gjelder eventuelle nye tiltak for kraftintensiv industri generelt i EU.