Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:350 (2007-2008)
Innlevert: 06.12.2007
Sendt: 06.12.2007
Besvart: 14.12.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Mener statsråden at dagens system, der staten både er eier av sykehusene, er den som etterspør sykehustjenester, og den som betaler for tjenestene, er den beste måten å organisere spesialisthelsetjenesten på?

Begrunnelse

Sykehusene forvalter store deler av fellesskapets ressurser, og det er viktig at forvaltningen av disse ressursene gjøres best mulig. De siste årene er imidlertid underskuddene i sykehusene blitt et økende problem. I Aftenposten 5. desember kan vi lese at professor Tor Iversen ved Helseøkonomisk forskningsprogram, Universitetet i Oslo, mener at selve systemet rundt sykehusfinansiering i stor grad må bære ansvaret for den manglende økonomistyringen. Han sier videre at systemet der staten er både eier, bestiller og betaler av tjenestene er årsak til at dette skjer.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som Stortinget er informert om, senest gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008), har Helse- og omsorgsdepartementet fra 2005 gjennomført en tredelt, helhetlig evaluering av sykehusreformen for å belyse sykehusreformens virkninger, egnethet og resultater. Evaluering av sykehusreformen hadde som hovedformål å gi grunnlag for utvikling og forbedring av modellen slik at den bedre kan bidra til å realisere helsepolitiske mål.
Evalueringen som vurderte helseforetaksmodellens egnethet konkluderer med at modellen er velegnet som fundament for styring og utvikling av spesialisthelsetjenesten. Alle studiene som inngår i evalueringen peker på utviklings- og forbedringstiltak som kan gjøres innenfor rammen av den modellen som er etablert.
Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Det er satt i verk flere prosesser rundt organisering og funksjonsfordeling. Jeg viser til arbeidet med lokalsykehusene og deres akuttfunksjoner, med pågående prosesser med modellutvikling. Videre viser jeg til arbeid innenfor de mange fagområdene, som kreftområdet, diabetes, KOLS, psykisk helse mv, der det pågår prosesser for å organisere behandlingsprosessene på gode måter innenfor den helhetlige helsetjenesten. Arbeidet med helhetlige behandlingskjeder for pasientene innebærer også funksjonsfordeling mellom de ulike nivåene, og også funksjonsfordeling mellom sykehus. I denne sammenheng trekkes kunnskapsoppsummeringer inn, jf. for eksempel studier som viser økt overlevelse ved behandling av kreft når dette utføres ved spesialiserte sykehus. Denne type prosesser for å tilpasse helsetjenestens infrastruktur til befolkningens behov for helsetjenester i tråd med sykdomsutviklingen, ser jeg som et kontinuerlig og viktig arbeid.
Fortsatt vil det selvsagt være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.