Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:356 (2007-2008)
Innlevert: 07.12.2007
Sendt: 07.12.2007
Besvart: 18.12.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Fødeavdelinger, helsestasjoner, jordmødre, helsesøstre og ikke minst barselkvinner opplever nå at tilbudet ved barselavdelingene i hele landet blir stadig dårligere. Antall liggedøgn er færre, og mange opplever at de ikke får den hjelpen de trenger før de blir skrevet ut fra sykehuset. Helsestasjonene opplever økt pågang av mødre med nyfødte barn, men har ikke ressurser til å hjelpe alle.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barselkvinner/familiene får en forsvarlig behandling og oppfølging?

Begrunnelse

Antall liggedøgn ved sykehusenes fødeavdelinger i hele landet er gått ned de siste årene, størst er nedgangen ved de store sykehusene, viser tall fra Sosial- og helsedirektoratet. I Stavanger er gjennomsnittlig liggetid ved barselavdelingene bare to døgn. Svært mange helsestasjoner melder om at stadig flere barselfamilier har behov for utstrakt veiledning i forhold til amming, barnestell og omsorg for barnet. Dette forsterkes når liggetiden ved barselavdelingene på sykehusene blir for kort, og mor og barn sendes hjem før amming og foreldretrygghet til en viss grad er etablert. Usikkerheten kan oppleves like stor for en godt voksen førstegangsfødende som for en ung mor. Dette medfører at helsestasjonene har flere barselkvinner/familier med ekstra behov enn tidligere.
Mange barselkvinner ønsker å reise tidlig hjem etter fødsel og klarer seg fint, men for de kvinnene som er usikre og trenger mer hjelp, må tilbudet ved barselavdelingene styrkes. En barselkvinne må ikke skrives ut fra sykehuset "mot sin vilje" og før hun selv er klar for det.
Det kan heller ikke forventes at helsestasjonen skal avlaste spesialisthelsetjenesten uten at tilbudet ved helsestasjonene styrkes. Det må bli en bedre samhandling , og helsestasjonene må tilføres mer ressurser både når det gjelder jordmor- og helsesøsterstillinger.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som representanten viser til har det de siste tiårene vært en reduksjon i varigheten av barselopphold på sykehus ned mot 2-3 dager for kvinner som har født ukomplisert. Dette er en internasjonal trend. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet er det ikke dokumentert at hospitalisering av friske barselkvinner er det beste tilbudet.

Jeg er imidlertid enig med representanten i at kortere liggetid ofte vil kreve et utvidet tilbud om oppfølging etter utskrivning. Mange sykehus har derfor opprettet barselpoliklinikker, som blant annet bistår nybakte mødre ved ammeproblemer. Enkelte fødeavdelinger har også etablert tilbud om ambulant oppfølging fra jordmor eller barnepleier i hjemmet ved tidlig hjemreise, for eksempel der kvinnen reiser hjem innen 24 timer etter fødsel.

Helsestasjonen har en viktig rolle i barselperioden gjennom hjemmebesøk etter fødsel og etablering av barselgrupper, i tillegg til oppfølging av barnet. Jeg er enig med representanten i at samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er særlig viktig, også i barselperioden.

Jeg er, som representanten er kjent med, svært opptatt av at gravide og fødende skal sikres et helhetlig tilbud av god kvalitet. I det pågående arbeidet med en helhetlig strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er det kommet mange innspill og forslag til tiltak for å styrke oppfølgingen av mor og barn i barselperioden. Sentralt i denne sammenheng er samspillet mellom sykehus, helsestasjonen, kommunalt ansatte jordmødre og fastlegen.

Den kommende strategien vil blant annet omhandle hvordan en framtidig barselomsorg skal tilrettelegges til det beste for mor og barn. Som jeg redegjorde for under høringen for helse- og omsorgskomiteen 15. november i år, vil jeg nå ta den tiden som er nødvendig for å sikre en god prosess i det videre strategiarbeidet, slik at alle berørte aktører blir hørt. Saken vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.