Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:440 (2007-2008)
Innlevert: 08.01.2008
Sendt: 10.01.2008
Besvart: 14.01.2008 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): En lektor som går over til å jobbe som høgskolelektor ved en av lærerutdanningene må regne med å gå ned i lønn.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å gjøre det mer attraktivt å bli høgskolelektor?

Begrunnelse

Et av de mest presserende problemene når det gjelder lærerutdanningen, er rekrutteringa til høgskolene som driver denne profesjonsutdanningen. Situasjonen ved institusjonene er at mange høgskolelektorer i nær fremtid vil nå pensjonsalder. Det gjør arbeidet med å få tak i de beste og dyktigste til å bli lærerutdannere svært viktig for de kommende tiårene. Dyktige lærerutdannede er avgjørende for å få dyktige lærere og en enda bedre skole. Da må vi hente de dyktigste lektorene med interesse for feltet fra grunn- og videregående skole.
Det paradoksale er at for å bli høgskolelektor kreves det en høyere kompetanse enn ved å være lektor i grunn- og videregående skole, men lønnen er lavere. En lektor med 10 års ansiennitet må regne med å kunne gå ned i lønn med ca 25-40 tusen kroner pr. år. Det gjør det svært vanskelig å rekruttere høgskolelektorer blant lektorene i grunn- og videregående skole.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg vil innledningsvis vise til at rammene for hvilke lønnsplassering de enkelte stillingene har, blir fastsatt mellom partene i arbeidslivet etter forhandlinger. Etter at forhandlingsansvaret for lærerne ble overført til kommunene og fylkeskommunene, vil lektorer i kommunale og fylkeskommunale skoler være omfattet av tariffavtaler inngått av KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon eller Oslo kommune. Høgskolelektorer ansatt ved statlige lærerutdanningsinstitusjoner er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.

Representanten Tørresdal har i sitt spørsmål brukt en lektor med 10 års tjenesteansiennitet som eksempel. Innenfor det statlige tariffområdet vil en høgskolelektor med 10 års tjenesteansiennitet i utgangpunktet bli lønnsplassert på et lønnstrinn mellom lønnstrinn 51 (kr. 374.000) og lønnstrinn 68 (kr. 509.600). Hovedtariffavtalen inneholder flere virkemidler for lønnsregulering, og lønnsdannelsen skjer både på sentralt og lokalt nivå. Hovedtariffavtalen gir muligheter for lokal og markedsmessig tilpasning der dette blir vurdert som nødvendig.

Det er viktig å sikre rekrutteringen av undervisnings- og forskerpersonale til universitetene og høyskolene. Ved rekruttering er jeg trygg på at institusjonene vurderer hvilken lønn og øvrige arbeidsvilkår som er konkurransedyktige. Dette er vurderinger som foretas ved den enkelte institusjon.