Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:481 (2007-2008)
Innlevert: 16.01.2008
Sendt: 16.01.2008
Besvart: 24.01.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å begrense dyrepåkjørsler langs jernbanestrekningene i Norge?

Begrunnelse

Jernbaneverkets ferske statistikk viser 12 976 dyrepåkjørsler de siste sju årene, og dette er kun de registrerte. I tillegg kommer andre dyr, hovedsakelig småvilt, som er skadd eller drept uten at dette er registrert. Antall påkjørsler øker fra 1671 i 2006 til 1895 i 2007. De blodigste jernbanestrekningene er Nordlandsbanen og Rørosbanen. Elgen er mest utsatt og utgjør over halvparten av påkjørslene.
Nordlandsbanen får 500 000 kr i året til avbøtende tiltak, og Rørosbanen noe mindre i jobben med å redusere disse påkjørslene. Dette skal dekke rydding av vegetasjon langs traseene, brøyting langs skinnegangen og fôring for å styre hvor dyrene ferdes.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Det forekommer dessverre hvert år at dyr påkjøres av tog og at noen strekninger er særlig utsatte. En viktig oppfølging når uhellet først har inntruffet, er at avlivingen skal skje så raskt og skånsomt som mulig. Spørsmål nr. 176 fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad fra 2007 tar opp utfordringer knyttet til dyrepåkjørsler, og som nevnt i mitt svar av 9.11.2007 har jeg fulgt opp denne problematikken tett siden forrige vinter. Jeg har forvisset meg om at det har blitt gjennomført kurs for ettersøkspersonell på Rørosbanen og kursingen fortsetter i disse dager på Nordlandsbanen. Dette gjennomføres i tett samarbeid mellom NSB AS og Jernbaneverket. Dette er imidlertid tiltak som skal redusere dyrenes lidelser når det skjer dyrepåkjørsler.
Når det gjelder forebyggende tiltak har jeg drøftet dette med NSB AS som største operatør på de mest belastede strekningene. Forslagene fra NSB AS består av tiltak som bedre gjerding og brøyting av områdene inntil jernbanelinjene og fjerning av vegetasjon med påfølgende sprøyting. Dette er tiltak som Jernbaneverket siden 2000 har gjennomført og prøvd ut langs Nordlands- og Rørosbanen. I tillegg har Jernbaneverket prøvd ut refleks, viltspeil, fôring og nedbrøyting av brøytekanter. Prioriteringen av tiltak som antas å ha størst effekt, skjer i tett samarbeid med viltforvaltningen i de enkelte kommuner. Det utarbeides planer for tiltak i områder langs jernbanen. Ansvar for gjennomføring av tiltak er lagt til arbeidsgrupper hvor kommunene deltar. Jernbaneverket har også etablert et samarbeid med reindriftsforvaltningen på strekninger der dette er hensiktsmessig og får tilbakemelding dersom reinsflokker har nærmet seg sporet. Det iverksettes i disse tilfellene saktekjøring fram til situasjonen er under kontroll.
Tilgjengelig statistikk viser at antall dyrepåkjørsler hvert år varierer såpass mye at det er for tidlig å si noe om disse tiltakene har den ønskede effekten. Det viser seg at antallet dyrepåkjørsler kan variere både ut fra forskjellige vær- og beiteforhold den enkelte vinter, samt størrelsen på bestanden av dyr.
Som det framgår arbeides det aktivt både fra Jernbaneverket, kommunenes og operatørenes side med å begrense antall dyrepåkjørsler til et minimum. Vi står likevel her overfor en utfordring hvor det fortsatt er nødvendig at alle involverte parter arbeider aktivt med å finne løsninger som kan bidra til å få redusert dette problemet.