Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:580 (2007-2008)
Innlevert: 01.02.2008
Sendt: 01.02.2008
Besvart: 08.02.2008 av barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Det viser seg nå at matvareprisene i Norge stiger på grunn av prisøkninger internasjonalt. Også manglende konkurranseforhold i det norske markedet er en faktor. Dersom prisene til forbruker øker så mye som det er antatt i media, vil mange forbrukere få en betydelig ekstra regning. Dette kan i verste fall gjøre at mange forbrukere vil få en betydelig strammere økonomi.
Hvilke konkrete tiltak vil forbrukerministeren iverksette for å hindre dette?

Manuela Ramin-Osmundsen (A)

Svar

Manuela Ramin-Osmundsen: Matvarekjedene har varslet prisøkning på matvarer fra 1. februar, og oppgir økte internasjonalt matvarepriser som en hovedårsak. Det er riktig at spesielt kornprisene internasjonalt steg vesentlig fra 2. halvår 2007, i størrelsesorden 70-80 prosent. Men det har også vært vesentlig prisstigning på andre råvarer, bl.a. melk.

Det er flere ulike faktorer, både nasjonalt og internasjonalt, som påvirker matvareprisene. På varer som ikke produseres i Norge er det liten eller ingen toll ved import, slik at prisstigning internasjonalt også vil oppleves i Norge. På varer som produseres i Norge har vi i utgangspunktet relativt høy toll, noe som i stor grad skjermer det norske markedet fra internasjonale prisvariasjoner. Når prisen stiger på importerte varer, settes tollsatsen ned, slik at prisstigningen ikke slår inn i den prisen norske forbrukerne betaler. På korn har imidlertid prisveksten internasjonalt vært så høy at vi ikke har hatt toll ved import siden 1. september. Prisvekst på kornprodukter er derfor påregnelig. Siden korn og proteinråvarer brukes også til å produsere dyrefôr, kan kostnadene i matproduksjonen i Norge forventes å øke noe som følge av økte kornpriser. Prisveksten internasjonalt kan altså gi grunnlag for prisvekst, spesielt på noen varer.

Når det gjelder innenlandske faktorer, så viser tall fra Landbruks- og matdepartementet at økningen i prisene til produsentene (målprisene) i fjorårets landbruksoppgjør kun førte til en prisøkning på 1,5 prosent på norskproduserte matvarer.

Konkurranseforholdene i norsk matvarebransje karakteriseres ved sterk konsentrasjon på leverandørleddet for en del viktige matvarer, konsentrasjon ved i hovedsak fire kjeder i dagligvarehandelen og omfattende nærings- og miljøpolitiske virkemidler som rammevilkår. Konkurransemyndighetenes hovedoppgave er å hindre konkurranse-regulerende avtaler mellom foretak og hindre misbruk av markedsmakt. Strukturen og rammevilkårene for matvarebransjen gjør denne til et prioritert område for konkurransemyndighetene.

Av særlige tiltak kan nevnes Konkurransetilsynets pålegg om meldeplikt for avtaler mellom store leverandører og dagligvarekjedene, arbeidet med å redusere uheldig informasjonsutveksling mellom kjedene, og håndhevingstiltak i løpende saker.

Det kan videre nevnes at Konkurransetilsynet med virkning fra 2006 innførte meldeplikt for årsavtalene mellom dagligvarekjeder og matvareleverandører. Meldeplikten innebærer at Norgesgruppen, ICA, Coop, Rema 1000, Lidl og Smart Club fortløpende må melde fra om sine avtaler med 25 markedsledende leverandører.

Tilsyn med konkurranseforholdene for matvarer er et prioritert område, som Fornyings- og administrasjonsdepartementet følger opp i sin etatsstyring av Konkurransetilsynet.

Norge er i utgangspunktet, relativt sett, lite berørt av prisvekst internasjonalt på en del varer. Samtidig er vi av de land i verden hvor befolkningen bruker den laveste andelen av inntekten på mat, og realdisponibel inntekt er økende. Norge vil derfor være av de land i verden som har minst grunn til å vurdere tiltak, selv om enkelte forhold kan tyde på at matprisene i år vil øke noe mer enn vi har vært vant til.