Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:585 (2007-2008)
Innlevert: 01.02.2008
Sendt: 04.02.2008
Besvart: 12.02.2008 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): Hvorfor har ikke NHD besvart brevet fra Telemark Fylkeskommune som ble sendt i juni 2007 angående de radioaktive slagghaugene ved Søvitt, og vil NHD ta på seg ansvaret for å rydde vekk, sikre og langtidslagre problemavfallet etter gruvedriften i Søvitt?

Begrunnelse

I en artikkel i TA 30. januar fremkommer det at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) ikke har besvart et brev fra Telemark fylkeskommune angående de radioaktive slagghaugene ved Søvitt i Telemark.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Søve Gruver i Telemark ble eid av statsaksjeselskapet A/S Norsk Bergverk. Driften ble lagt ned i 1965. Anlegg og eiendommer ble ved en avtale i 1970 solgt til Telemark fylkeskommune på egne vegne og på vegne av Nome kommune, og selskapet ble deretter avviklet ut på 70-tallet. Eiendommene ble overdratt i den stand de befant seg, med rettigheter og forpliktelser slik som de hadde tilhørt selger. Etter de opplysninger vi har, ble slagget som lå igjen etter virksomheten dekket til med kalkslam, etter pålegg fra det daværende Statens institutt for strålehygiene.
Grunnen i Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark - der vi også finner Søve - inneholder en rekke uvanlige bergarter, hvorav søvitt er den mest kjente. En del av bergartene i området inneholder høyere konsentrasjoner enn normalt med thorium, og uraninnholdet kan også være forholdsvis høyt. Statens strålevern har siden begynnelsen av 80-tallet gjennomført en rekke kartlegginger av den radioaktive forurensning i slagget og i områdene rundt. Det er kjent at det finnes slagg og masser som er tatt ut av gruvene og som har høyere innhold av naturlig radioaktive stoffer enn vanlig. Blant annet gjelder dette slagghaugen etter fremstilling av ferroniob ved Søve Gruver. Strålevernet tok høsten 2004 opp behovet for at det gjennomføres nye undersøkelser, med sikte på å vurdere eventuelle tiltak. Strålevernet ba i denne sammenheng om at Nærings- og handelsdepartementet bidro til avklaring av ansvarsforholdene, slik at man kunne komme videre med undersøkelser og eventuelle tiltak for varig sikring av avfallet.
Det som må avklares er hvorvidt staten som tidligere eier av bergverket er ansvarlig for miljøtiltakene ved Søve Gruver, eller om dette er en forpliktelse som er gått over til fylkeskommunen som kjøper av eiendommene i henhold til avtalen fra 1970. NHD valgte i første omgang å se praktisk på saken og involverte - uavhengig av konklusjon hva angår ansvarsforhold - Bergvesenet i saken. Bergvesenet har, i samråd med Strålevernet, foretatt ytterligere undersøkelser i området, og har foreløpig brukt ca. kr 300 000 til ekstern bistand i form av undersøkelser av stabilitet i slagghaugen, og radioaktivitet og tungmetallinnhold. Undersøkelsene vil fortsette i år.
Ut over dette har NHD senere, etter juridiske vurderinger, i brev av 2.07.2007 til Statens Strålevern, gitt uttrykk for at NHD anså at undersøkelser og eventuelle tiltak for å sikre disse avfallshaugene ikke lenger var en sak for staten v/NHD som tidligere eier av bergverket. Departementet kunne vise til at man i et brev av 20.11.1989 hadde inntatt et tilsvarende standpunkt. Dette var altså et ansvar som lå på grunneieren; den som hadde kjøpt eiendommene m.v. fra A/S Norsk Bergverk, dvs. fylkeskommunen.
Telemark fylkeskommune/Tfk eiendom har ved brev av 9.07.2007 tatt til motmæle mot dette, og fremholdt at etter deres syn har staten ansvaret for å sikre avfallet etter driften ved Søve Gruver. Dette bygges både på rettslige betraktninger rundt forurensnings- og bergverkslovgivningen og praksis, samt på det forhold at NHD allerede i 2005 involverte Bergvesenet i saken.
NHD arbeider med å gjennomgå disse resonnementene grundig, i samråd med utenforstående juridisk rådgiver. Saken er komplisert, og departementets vurderinger og en eventuell endret konklusjon kan ha betydning for tilsvarende saker. Det kan bli kostnadskrevende å følge opp tiltak dersom det for eksempel kommer krav om flytting av slagghaugen til et sentraldeponi for radioaktive masser. Også dette tilsier at det brukes tid til en grundig belysning av saken.
Jeg vil komme tilbake med svar på de konkrete spørsmålene når saken er endelig utredet.