Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:586 (2007-2008)
Innlevert: 01.02.2008
Sendt: 04.02.2008
Besvart: 12.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Shortsalg av aksjer er en legitim aktivitet i aksjemarkedet, hvor gevinst oppstår dersom kursene beveger seg nedover. Omfanget av shortsalg kan være et signal om at en aksje er overvurdert og et signal om at aktører har interesse i et kursfall. Markedsaktører har etterlyst et register over omfanget av shortsalg i enkeltaksjer for å sikre bedre gjennomsiktighet og like vilkår for store og små investorer. Kredittilsynet gjorde i 2007 en vurdering av muligheten.
Vil Regjeringen innføre et shortsalgregister i Norge?

Begrunnelse

Kredittilsynet ble 28. april 2006 i brev fra Finansdepartementet bedt om å vurdere om et "shortsalgregister" vil kunne bedre informasjonen i markedet om shortposisjoner og bidra til å redusere informasjonsasymetrien mellom ulike investorer.
Kredittilsynet gjennomførte i denne anledning en høring om spørsmålet blant norske aktører, både på myndighetssiden og i markedet, om behovet for og ulike fordeler og ulemper ved et shortsalgregister. Konklusjonen ble oversendt Finansdepartementet 30. januar 2007.

Kredittilsynets drøftelse viser at et shortsalgregister kan ha følgende foredeler:

- Informasjon om shortsalg kan gi markedsaktørene et tidlig signal om at enkeltaksjer kan være overvurdert
- Mindre usikkerhet rundt hvor stor del av omsetningen i en aksje som er short eller long kan føre til økt aksjehandel
- Informasjon om shortsalg i aksjer vil kunne medføre økt bevissthet rundt det faktum at mange av disse salgene vil måtte reverseres ved gjenkjøp på et senere tidspunkt
- Økt gjennomsiktighet kan generelt redusere sannsynligheten for markedsmisbruk

Kredittilsynet peker på følgende mulige negative konsekvenser:
- Et register vil kunne gi misvisende eller tvetydig informasjon siden shortsalg også brukes for andre (markedsnøytrale) handelsformål, shortsalg vil derfor ikke nødvendigvis være en indikasjon på forventninger om prisfall
- Ufullstendig eller feilaktig informasjon om shortsalg kan være skadelig for prisdannelsen i aksjemarkedet
- Informasjon om at det finnes åpne shortposisjoner vil kunne øke sjansenen for taktiske shortskviser, som videre vil kunne føre til nedgang i shortsalgaktiviteten og dermed mindre markedslikviditet

Tilsynet peker på to alternative måter å gi markedet mer informasjon om shortsalg på: 1) registrering av inngåtte shorthandler og 2) registrering av verdipapirlån.
Kredittilsynets anbefaling konkluderte med at det gitt dagens regler ville bli for lav kvalitet både på et shortsalgregister og et aksjelånregister, men at tilsynet vil ta opp igjen vurderingen på et senere tidspunkt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Dagens regelverk stiller ingen krav til en investor som ønsker å shortselge. Dersom to investorer på egen hånd har inngått en handel og selger ikke klarer å levere, blir dette et oppgjør etter privatrettslige regler.

Når det gjelder verdipapirforetak, fremgår det av verdipapirloven § 8-7 at et verdipapirforetak bare kan "formidle salg av finansielle instrumenter kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet". Det er i denne bestemmelsen åpnet for at verdipapirforetak kan bidra til dekket shortsalg. Dekket shortsalg innebærer at kunden ikke eier, men har tilgang, til de finansielle instrumentene som selges og at verdipapirforetaket er sikret rettidig levering. Hensikten med å tillate denne type omsetning kan være at det vil bidra til økt likviditet i verdipapirmarkedene. Et annet formål er å legge til rette for et bedre samspill mellom derivatmarkeder og markedene i de underliggende verdipapirer.

Jeg er enig i at informasjon om shortsalgsaktivitet kan ha betydning for prisdannelsen i markedet, og redusere risikoen for markedsmisbruk. Gjennomsiktighet om shortsalg kan bl.a. gi et tidlig signal om at en enkeltaksje kan være overvurdert.

Finansdepartementet ba Kredittilsynet i brev av 3. februar 2006 om å vurdere behovet for risikoreduserende tiltak i forbindelse med shortsalg og behovet for tiltak som kan forhindre udekket shortsalg av aksjer.

I brev av 28. april 2006 til Finansdepartementet redegjorde Kredittilsynet for at de har iverksatt ulike risikoreduserende tiltak for shortsalg av aksjer. Kredittilsynet viste videre til at det viktigste tiltaket for å få begrenset omfanget av udekket shortsalg vil være målrettet tilsyn. Kredittilsynet viste også til at de hadde til vurdering om et "shortsalgregister" vil kunne bedre informasjonen i markedet om shortposisjoner og bidra til å redusere informasjonsasymmetrien mellom ulike typer investorer.

Kredittilsynet har i brev 30. januar 2007 til Finansdepartementet vurdert to alternative tiltak for å øke informasjonen om shortposisjoner. Det ene tiltaket er et shortsalgregister og det andre et utlånsregister(register over utlånte verdipapirer, jf. at utlån kan gjenspeile en shortposisjon).

Kredittilsynet har i sine vurderinger lagt til grunn at informasjonen i slike registre i tilfellet bør være basert på fullstendige og korrekte tallgrunnlag og dermed kunne få virke positivt for prisdannelsen. Videre er det lagt til grunn at et slikt register ikke bør virke konkurransehemmende for markedsaktørene i det norske verdipapirmarkedet, og at merarbeid og merkostnadene ved slike registre ikke skal overstige informasjonens nytteverdi.

Fullstendig og korrekt informasjon i et shortsalgsregister er avhengig av at alle aktører som utfører handelstransaksjoner på Oslo Børs faktisk rapporterer alle gjennomførte shortsalg. Kredittilsynet mener at det er flere forhold i det norske verdipapirmarkedet som påvirker kvaliteten på tilgjengelig informasjon. Disse er i hovedsak:

- megler vil ikke nødvendigvis ha informasjon om kunden har tilgang til verdipapirene som selges

- utenlandske meglere og utenlandske investorer og kunder benytter seg som regel av forvalterregistrerte konti (og ikke enkeltkonti som norske investorer), med store beholdninger spredt på flere eiere

- markedsaktørene benytter også andre finansielle instrumenter, som derivater, for å oppnå eksponeringer tilsvarende shortposisjoner i markedet, og slik informasjon vil eksempelvis ikke fremkomme i et shortsalgregister.

Kredittilsynet har vurdert en eventuell plikt for kunden (investor) til å informere megler om eventuelt shortsalg, men har kommet fram til at en slik lovendring i verdipapirhandelloven bare vil kunne gjøres gjeldende for kunder av verdipapirforetak som yter investeringstjenester i Norge. En stor andel av kundene på Oslo Børs er ikke hjemmehørende i Norge, og vil trolig ikke kunne underlegges en bestemmelse i verdipapirhandelloven om en eventuell informasjonsplikt ovenfor megler.

Et annet tiltak vurdert av Kredittilsynet er å innføre bestemmelser i børsregelverket om at alle salgstransaksjoner på markedsplassen i forbindelse med et shortsalg må angis, men ulempen er at handler utenfor børs ikke vil fanges opp.

Andre forhold som Kredittilsynet mener taler mot et shortsalgregister er:

- norske regler vil kunne virke konkurransehemmende for aktører i Norge

- rapportering av shortsalg vil utløse merarbeid og merkostnad

- erfaringer fra USA viser at shorthandelstatistikk blir offentliggjort med forsinkelse.

Etter en samlet vurdering mener Kredittilsynet at et shortsalgregister vil gi ufullstendig og mangelfull informasjon til å kunne være positiv for prisdannelsen. For aktørene vil det oppstå kostnader, og nytteverdien er usikker. Videre vil nytteverdien i tilsynsøyemed for å følge opp udekket shortsalg være begrenset, da et operativt tilsyn høyst sannsynlig er mest effektivt.

Jeg støtter meg til Kredittilsynets vurdering, og ser det ikke som hensiktsmessig å igangsette etablering av et shortsalgregister på det nåværende tidspunkt. Dersom forutsetningene endres, vil jeg be Kredittilsynet om en ny vurdering av problemstillingen.