Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:618 (2007-2008)
Innlevert: 07.02.2008
Sendt: 08.02.2008
Besvart: 15.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Det er 32 år siden Stortinget bestemte at ligningsverdier skulle ligge til grunn for utskrivelse av eiendomsskatt, jf. eiendomsskattelovens § 8.
Kan finansministeren angi en fremdriftsplan for når bestemmelsen i § 8 som Stortinget har vedtatt skal tre i kraft, eller tror finansministeren det kan gå nye 32 år?

Begrunnelse

Eiendomsskatteloven ble fastsatt med virkning fra skatteåret 1976. Blant annet § 8 om taksering skulle iverksettes fra den tid som ble fastsatt av Kongen. Finansdepartementet ble betrodd oppgaven å gjennomføre dette. I dag, 32 år etter, er lovendringen enda ikke gjennomført. Man kan spørre seg hvor lang tid det er passende å bruke på å gjennomføre vedtak Stortinget har gjort.
Eiendomsskattelovens § 8 bestemmer at ligningsverdier skal legges til grunn for utskrivning av eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig forenkling. Ettersom denne regelen enda ikke har trådt i kraft er det takseringsreglene etter Byskatteloven av 1911 som gjelder. Dette innebærer at kommunen selv må utføre takseringen, noe som er tid- og kostnadskrevende. Eiendomsbesitter på sin side risikerer høyere verdsettelse enn ligningsverdi.
Man kan spørre seg hvilken hjemmel Finansdepartementet har for ikke å gjennomføre en lovbestemmelse som Stortinget har fastsatt. Finansdepartementet opptrer på denne måte i praksis som lovgivende organ, og berøver Stortinget urettmessig makt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Ifølge Ot.prp. nr. 44 (1974-1975) Om lov om eigedomsskatt til kommunane skulle loven tre i kraft fra 1. januar 1976, likevel slik at reglene om verdsettelse og klage over verdsettelsen først skulle tre i kraft fra et senere tidspunkt fastsatt av Kongen.

I merknadene til § 33 i lovutkastet er det blant annet uttalt følgende om bakgrunnen for utsatt ikrafttredelse:

"Av di likningstakstane skifter mellom og i dei einskilde kommunane, er departementet i samråd med skattedirektøren kome til at dei takseringsreglane som er fastsette frå før bør halda fram å gjelda til likningstakstane er samordna slik at dei høver betre som grunnlag for eigedomsskatten. Dessutan kan likningsstellet i mellomtida verte betre budd til å løysa dei administrative oppgåvene som omlegginga kjem til å føra med seg."

Bestemmelsen var ment å tre i kraft for alle eiendommer når et nytt takseringssystem for bolig- og fritidseiendommer var etablert. I Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) ble det fremmet forslag om nye regler for boligtaksering i skatteloven. Flertallet i finanskomiteen rådet Odelstinget til ikke å bifalle lovforslaget, jf. Innst. O. nr. 115 (2000-2001). Det ble fremmet flere forslag fra ulike mindretallsgrupperinger. Stortinget vedtok å videreføre gjeldende ligningstakster istedenfor å innføre takseringsforslaget.

Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Stortinget har ment at kommunene bør ha en viss beskatningsmulighet, og at eiendomsskatt er en egnet skatteform for å ivareta hensynet til lokal beskatningsmulighet. På denne bakgrunn er kommunene tildelt en lokal beskatningsmyndighet med visse friheter, blant annet slik at det er kommunestyret i den enkelte kommune som bestemmer hvorvidt det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen, og hvilke eiendommer innenfor lovens ramme som skal omfattes av skatten. Kommunene har dessuten valgfrihet når det gjelder skattesats, bunnfradrag, fritak mv. Kommunal taksering ev. med bruk av en såkalt reduksjonsfaktor er et element i denne valgfriheten. Kommunene får dermed større ansvar for å forvalte sitt eget skattegrunnlag, og motiveres til å skape en tettest mulig sammenheng mellom skatteinntekter og tjenesteproduksjon.

På denne bakgrunn har det ikke vært aktuelt å vedta en generell ikrafttredelse av § 8 i eigedomsskatteloven.

Til slutt nevner jeg at det er vanskelig å utforme generelle takseringsregler som både skal passe på ulike typer av eiendommer og ivareta lokale variasjoner fra kommune til kommune. Det har vist seg vanskelig å fastsette generelle kriterier for beregning av eiendommers verdi som både er treffsikre og enkle å praktisere. På denne bakgrunn anser jeg det foreløpig lite hensiktsmessig å lov- eller forskriftsfeste nærmere regler for taksering. Jeg har heller ikke fått særskilte tilbakemeldinger eller signaler fra kommunene som tyder på at dette er ønskelig eller nødvendig.