Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:619 (2007-2008)
Innlevert: 07.02.2008
Sendt: 08.02.2008
Besvart: 12.02.2008 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Mener justisministeren det er heldig at ungdom under 18 år ikke får innlevert anmeldelse?

Begrunnelse

I Aftenposten torsdag 7. februar er det et innlegg fra en forvirret og irritert 16-åring. At han er både forvirret og irritert har undertegnede forståelse for. Han hadde ventet to timer for å levere anmeldelse siden hans mp3-spiler var blitt stjålet. Etter to timer fikk han beskjed om at han måtte være 18 for å anmelde og at siden han var 16 måtte han ha med seg verge. Riktig nok er man ikke myndig som 16-åring, men de er over den alderen som gjør at han kan straffes.
Jeg undres over hvilke signal det gir når ungdom opplever at en er gammel nok til å straffes men ikke gammel nok til å anmelde og få hjelp av politiet. Denne gangen var det "bare" materielle ting. Men hva skal en 16 år gammel jente som kanskje har blitt utsatt for overgrep på en fest tenke når hun ser slikt. Kanskje har hun sneket seg på festen og til og med drukket noe. I en slik situasjon kan det hende at noen føler det lettere å kunne gå til politiet og ikke til foreldrene.
Signalet til samfunnet fra politiet bør være at man er der for alle. Denne hendelsen gir dessverre inntrykk at politiet ikke er der for ungdom, eller at de bare er der når man har gjort noe galt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Bekjempelse av kriminalitet er et viktig tiltak for både å skape trygghet i samfunnet generelt og for å sikre den enkelte innbyggers livskvalitet. Dette gjelder enten det er tale om en voksen person eller en mindreårig. En adekvat oppfølging fra politiets side er imidlertid avhengig av et informasjonsgrunnlag som etterforsking eller andre undersøkelser kan baseres på. Det er derfor viktig at lovbrudd anmeldes.

En anmeldelse av et straffbart forhold innebærer ikke bare at de faktiske omstendigheter gjøres kjent for politiet, men også at gjerningspersonen begjæres straffet, og eventuelt at erstatningskrav gjøres gjeldende mot vedkommende. De faktaopplysningene som fremkommer i en anmeldelse, vil normalt også representere bevismomenter i en eventuell straffesak mot gjerningspersonen eller som grunnlag for en senere erstatningsutbetaling gjennom forsikringsordning. Det er derfor viktig at den som anmelder et straffbart forhold fullt ut forstår hva en anmeldelse innebærer, herunder at det også kan medføre straffansvar for anmelderen selv å fremsette falsk anmeldelse eller gi bevisst uriktige opplysninger i en anmeldelse.

Den alminnelige myndighetsalder i Norge er 18 år, og har sammenheng med at man i lovgivningen generelt har ansett at en person ved fylte 18 år har tilstrekkelig innsikt og livserfaring til å selv å treffe sine valg og forutse eventuelle konsekvenser av disse. Det har som hovedregel, ikke vært naturlig å trekke grensen for rettslig handleevne etter andre kriterier, for eksempel hva slags disposisjoner det er tale om.

Det er også et viktig hensyn at vedkommendes verge, som et utgangspunkt og for å kunne støtte og ivareta den mindreåriges interesser på en best mulig måte, har et legitimt krav på å kjenne til den mindreåriges kontakt med offentlige myndigheter, slik som politiet.

Adgangen til på egenhånd å innlevere anmeldelse og begjære påtale og eventuelt fremsette erstatningskrav, følger den alminnelige 18-års-grensen for rettslig handleevne. Som det fremgår av hva jeg har sagt ovenfor, er dette en regel som i stor grad er fastsatt av hensyn til den mindreårige selv.

Det er viktig at alle deler av befolkningen føler og har tillit til at politiet er der for å hjelpe dem. Dette er et mye større tema enn bare et spørsmål om aldersgrense for å innlevere anmeldelser, og noe politiet i den daglige tjenesteutøvelse setter fokus på. Sentralt i denne sammenheng vil være at politiet faktisk følger gjeldende regler for sin tjenesteutøvelse. Den alminnelige myndighetsalderen er derfor noe politiet må forholde seg til.

Etter straffeprosessloven § 224 er det hjemmel til starte etterforsking "når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige". At saker i en initialfase behandles noe ulikt, har erfaringsmessig sammenheng med tilgjengelige fakta-opplysninger, arbeidsbelastning og prioriteringer, samt konkret vurdering av saksforholdet. Ved særlig alvorlig kriminalitet vil påtalemyndigheten kunne iverksette etterforsking og andre nødvendige tiltak uten å avvente en formell anmeldelse.

Når det gjelder adgangen til å forfølge straffbare handlinger, er hovedregelen etter straffeloven § 77 offentlig påtale, dvs. at straffbare handlinger kan og skal forfølges av påtalemyndigheten uten å være avhengig av noen påtalebegjæring fra fornærmede. Dette gjelder blant annet straffeloven 19. kapittel som omhandler seksualforbrytelser, herunder overgrep mot mindreårige. Påtalemyndigheten er i disse tilfellene ikke avhengig av noen formell begjæring fra fornærmede for å kunne reise tiltale.

Den konkrete oppfølgingen av straffesaker hører under påtalemyndigheten, som i disse spørsmål ikke er underlagt justisministerens instruksjonsmyndighet. Det vil av den grunn ikke være riktig av meg å kommentere den konkrete saken som ligger til grunn for spørsmålet. Jeg vil imidlertid på generelt grunnlag gi uttrykk for at jeg forutsetter at politiet ved slike situasjoner, søker å avhjelpe slike problemer ved for eksempel å tilkalle verge. I mange tilfeller vil det ofte være den beste og mest praktiske løsningen at den mindreårige selv kommer tilbake sammen med sin verge.