Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:630 (2007-2008)
Innlevert: 07.02.2008
Sendt: 08.02.2008
Besvart: 15.02.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for hvordan Husbankens rammer skal innrettes, når 2 millarder kr står ubrukt i 2007 og så mange unge og folk med dårlig økonomi sliter med å skaffe seg egen bolig?

Begrunnelse

Husbanken har 2 milliarder som ikke er blitt brukt i 2007. Samtidig finnes det eksempler på at søkere med dårlig økonomi og med usikre fremtidsutsikter får avslag fra Husbanken. Det synes som om Husbankens regler ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til gråsonetilfeller hvor søker fremover i tid står i fare for å miste inntekter, med mulig tap av bolig som konsekvens.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Lånerammen blir fordelt på ordningene grunnlån, startlån og lån til barnehager av Husbanken. Grunnlånet skal bl.a. bidra til å fremme miljøkvaliteter og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse. Husbanken stiller krav til boligene som får grunnlån, for eksempel at boligen skal ha redusert energibehov eller god tilgjengelighet for alle. Dette gjør at flere av boligene som bygges har kvaliteter som vi ønsker. Dette er kvaliteter som ikke i tilstrekkelig grad løses av markedet. Mindreforbruket av lånerammen i Husbanken i 2007 var i hovedsak knyttet til mindreforbuk på grunnlånet. Det er stor konkurranse i det private finansmarkedet, og det er meget god tilgang på kreditt fra finansinstitusjonene til bygging og kjøp av boliger.

Når det gjelder lån til etablering av unge og vanskeligstilte på boligmarkedet, er startlånet et meget sentralt virkemiddel. Startlånet gis fra Husbanken til kommunene, slik at kommunene kan videretildele lån til kjøp av egen bolig for utsatte grupper på boligmarkedet. Låneordningen fungerer i stor grad som toppfinansiering og tildeles de husstandene som ikke får nok lån i private banker. Så langt har startlånet vist seg å være en vellykket ordning. Ordningen gir kommunene en god virkemiddelpakke når lånet gis i kombinasjon med bl.a. boligtilskudd og bostøtte. Startlånet har førsteprioritet innenfor Husbankens låneramme. Kommunene får det de søker om av startlån.

Husbankens tildelinger av startlån til kommunene økte med 6 prosent fra 2006 til 2007. Kommunene er fortsatt i gang med rapportering på forbruket for 2007. Forløpige prognoser tyder imidlertid på at antall mottakere av startlån for 2007 vil bli om lag 6 500. Dette er på samme nivå som i 2006, men selve låneutmålingen har økt noe i gjennomsnitt i 2007. I alt ble det gitt tilsagn om startlån for 3,53 mrd. kr i 2007 (3,34 mrd. kr i 2006).

Det er viktig at det bygges flere boliger i Norge. Igangsettingen av boliger har økt jevnt fra 23 000 boliger i 2002 til nesten 33 300 i 2006. Det høye nivået for igangsetting av boliger fortsatte i 2007. Husbanken skal ikke konkurrere i et allerede presset byggemarked. Dette vil bare føre til uheldige konsekvenser som enda høyere byggekostnader og høyere boligpriser. Vi må også huske på at byggenæringen nå opplever en mangel på kvalifisert arbeidskraft. Husbanken skal derimot være supplerende i markedet for boligfinansiering, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) KRD og St.prp. nr. 1 (2007-2008) KRD. Dette illustreres godt ved at Husbanken har prioritert startlånet til vanskeligstilte på boligmarkedet, har en høy andel av de lånene som gis i Nord-Norge der private finansinstitusjoner er mer tilbakeholdne samt at de fleste husbankfinansierte boliger har ønskede kvaliteter innen miljø/energi og universell utforming.