Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:644 (2007-2008)
Innlevert: 12.02.2008
Sendt: 13.02.2008
Besvart: 25.02.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I NAV sin ferske rapport om fastlegeordningen i Norge kommer Nordland særdeles dårlig ut, ved at 13 278 nordlendinger står uten fastlege. Dette underminerer hele fastlegeordningen. Fylkeslegen i Nordland påpeker to årsaksforhold, og det er; vanskelig å rekruttere leger til distriktskommuner, og at allmennlegetjenesten taper overfor sykehusene.
Mitt spørsmål blir da, hvilke tiltak har statsråden tenkt å igangsette slik at alle nordlendingene som ønsker det, får en fastlege?

Begrunnelse

Ifølge en statistikk fra NAV viser det seg at Nordland er det fylket som gir sine innbyggere dårligst tilbud når det gjelder fastlege. 13 278 nordlendinger har ikke fastlege. På andre plass på den lista kommer Nord-Trøndelag med 4 704, tett fulgt av Troms med 4 262 og Hedemark med 4 284. Fylkeslegen i Nordland, Henning Aanes sier til Avisa Nordland i Bodø at han har to forklaringer på mangelen i Nordland. Den ene er at rekrutteringen av leger til distriktskommunene er vanskelig, og det andre er at rekrutteringen til allmennlegetjenesten er vanskelig i forhold til sykehusene.
Pasientombudet i Nordland Bjørn Tønsager er bekymret for pasientenes situasjonen i Nordland, og peker på en av svakhetene med fastlegeordningen, nemlig at en stor del av befolkningen ikke ønsker å ha en fastlege siden det er så mange utskiftinger og nye ansikter å forholde seg til for pasienten.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg vil først få minne om at små- og utkantkommuner siden første halvdel av 1990-tallet har slitt med rekruttering til allmennlegetjenesten. De rekrutteringsproblemene vi ser kan ikke tilskrives fastlegeordningen. Utskiftingen av leger i distriktskommuner som representanten refererer til, ville vi høyst sannsynlig stått overfor selv om vi ikke hadde hatt en fastlegeordning. Da fastlegeordningen ble innført i 2001, var det forholdsmessig flere personer i kommuner med ustabil legedekning som ikke ønsket en fastlegeordning. Data viser likevel at en stor andel av disse innbyggerne faktisk har fått en fast lege etter innføringen av fastlegeordningen.

Jeg er klar over at Nordland er blant de fylkene som har hatt størst utfordringer helt fra fastlegeordningen ble innført. Blant ni kommuner som hadde suspensjon fra fastlegeordningen da den ble innført, var seks i Nordland (Bø, Fauske, Tysfjord, Gildeskål, Hamarøy og Leirfjord). De fleste av disse kommunene fikk fastlegeordning i løpet av

1-2 år, men i Gildeskål ble suspensjonen først opphevet i juni 2004.

Statistikken fra NAV viser at både Nordland og Nord-Trøndelag har hatt en svak positiv utvikling i perioden 2001-2007; både når det gjelder omfanget av ubesatte fastlegehjemler og omfanget av innbyggere på lister uten fast lege.

For meg er det viktig å få fram at selv om Nordland har en vanskelig legesituasjon, så er ikke Nordland alene om dette. Andelen lister uten lege var ved utgangen av fjerde kvartal 2007 størst i Finnmark med 9,3 pst, dernest i Nordland med 8,4 pst og i Nord-Trøndelag med 5,4 pst. Ser vi på antallet innbyggere som står på en liste uten lege er det, som representanten påpeker, Nordland som har flest innbyggere på en slik liste med 13 278. Deretter kommer Nord-Trøndelag med 4 704, Hedmark med 4 284, Troms med 4 262 og Finnmark med 4 211.

Selv om antallet innbyggere på lister uten lege er høyest i Nordland, er andelen av innbyggere som står på en slik liste ikke så forskjellig fra for eksempel Finnmark. I Nordland står 5,5 pst av 235 036 innbyggere som deltar i fastlegeordningen på en slik liste, mens dette gjelder 5,8 pst av 72 274 innbyggere i Finnmark.

Jeg vil dessuten understreke at det at innbyggere står på en liste uten en fast lege ikke betyr at innbyggerne ikke har en allmennlege å forholde seg til. De fleste listene uten fast lege er betjent av vikar. Nærmere 95 pst av befolkningen i Nordland har en fastlege, og allmennlegesituasjonen i de øvrige fylkene vurderes av fylkeslegen generelt som forsvarlig.

Jeg er klar over at veksten i antallet sykehusleger de siste årene kan ha skapt ekstra utfordringer når det gjelder rekrutteringen til allmennlegetjenesten, og da spesielt i distriktene. Ved tildeling av nye legestillinger for 2009 blir det derfor viktig å bidra til en mer balansert fordeling av stillinger. Det er for øvrig kommunene som har ansvar for allmennlegetjenesten, og mange kommuner som tidligere hadde ustabil legedekning, har fått til en stabil bemanning med fastleger.

Mitt utgangspunkt for vurdering av tiltak som kan bedre situasjonen, er at jeg må vurdere alle områder i landet som har problemer med å rekruttere leger til distriktene.

Regjeringen gir fra 2008 tilskudd til etablering av interkommunale legevaktsamarbeid (IKL) med stasjonær legevaktsentral. Dette gjøres for å stimulere flere kommuner til å etablere slike samarbeid. Undersøkelser kan tyde på at vaktbelastningen er én av de faktorer som har størst betydning for rekruttering til allmennlegetjenesten. Interkommunalt samarbeid om større legevaktdistrikter kan være et viktig tiltak for å lette vaktbelastningen for legene, særlig i mindre kommuner. Dette kan bidra til å bedre rekruttering og stabilitet i legetjenesten i kommunene. IKL-samarbeid gir i tillegg en kvalitetsheving i tjenesten og bedre tilgjengelighet til legevakt. På landsbasis var det per januar 2007 etablert 36 slike IKL-samarbeid som omfattet 163 kommuner. Så vidt jeg er kjent med, har Nordland fylke i dag tre slike samarbeid.

Det er i tillegg igangsatt flere utredningsarbeid i Sosial- og helsedirektoratet som skal gjennomgå forskjellige deler av allmennlegetjenesten, herunder fastlegeordningen. Ett av arbeidene, som skjer i samarbeid med KS og Legeforeningen, vil spesielt vurdere tiltak for å bedre rekrutteringen til fastlegeordningen. Jeg forventer en rapport fra dette arbeidet sommeren 2008. Denne rapporten og annen dokumentasjon vil ligge til grunn for min vurdering av aktuell tiltak som skal bedre stabiliteten i allmennlegetjenesten.

Det har gjennom flere år vært gitt tilskudd til ulike stimuleringstiltak for å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i distriktene. Denne regjeringen gir blant annet støtte til en ordning i Sogn og Fjordane og Finnmark med forfordeling av turnusplasser. Jeg vil også vurdere om andre tiltak knyttet til turnustjenesten kan være aktuelt med tanke på bedring av rekrutteringen til allmennlegetjenesten.

Jeg vil avslutningsvis gjøre oppmerksom på at vi har fått opprettet flere nye turnusplasser for norske kandidater som studerer medisin i utlandet. Som en følge av dette forventes det en økning i tilgangen på nyutdannede leger fra februar 2009.