Jan Tore Sanner (H): Hva er årsaken til kravet i kapitalforvaltningsforskriften § 2-4 om at underliggende aktiva derivater som benyttes for å effektivisere forvaltningen enten må være notert på et regulert marked, eller at derivater selv må være gjenstand for betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivater, og kan statsråden samtidig redegjøre for Kredittilsynets vurdering av saken?
Begrunnelse
Ny kapitalforvaltningforskrift tillater som kjent at derivater benyttes til å dekke forsikringsmessige avsetninger. For derivater som benyttes for å redusere risikoen på identifiserte eiendeler oppstilles det ingen krav til derivatets beskaffenhet. Ny forskrift innebærer imidlertid en innstramming i forhold til derivater som benyttes for å effektivisere forvaltningen. Mens tidligere forskrift ble tolket slik at det var en forutsetning at underliggende for derivatet enten var notert på regulert marked eller gjenstand for betryggende handel og prising, kreves det i nåværende forskrift at underliggende må være notert, eller at derivatet må være gjenstand for betydelig handel og prising.
Dette kan synes som en liten justering, men den får store konsekvenser. Når en pensjonskasse eller et livforsikringsselskap ønsker å inngå derivater for å effektivisere porteføljeforvaltningen, er det fordi de kan oppnå en eksponering gjennom et derivat på en billigere og tryggere måte enn ved å investere direkte i de underliggende aktiva.