Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:674 (2007-2008)
Innlevert: 15.02.2008
Sendt: 18.02.2008
Besvart: 27.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva vil finansministeren gjøre for å lette på de byråkratiske og tyngende reglene for firmabilbeskatning som blant annet mange håndverkere rammes av, selv om de i arbeidet benytter en bil som er lite egnet til privat bruk?

Begrunnelse

Kemnerkontoret har de siste årene satt søkelys mot firmabiler, og etter manges mening er dette er en total feilvurdering av hva varebiler i håndverkerbransjen er ment å være, ettersom disse bilene er lite egnet til privat bruk.
Å sammenligne og skattlegge Audier, Mercedeser og lignende som har 5 seter og god komfort, med varebiler, lette lastebiler med 2 seter, hyller, innredning, store mengder verktøy og LPG-tank montert i varerommet blir noe søkt. Disse varebiler er praktisk talt ubrukelige som privatbil, og de fleste har dessuten i tillegg privatbil hjemme.
Ligningsmyndighetene mener det kan ryddes og demonteres utstyr i varerommet på få minutter og at bilene dermed kan brukes privat. Dette synes ganske fjernt fra virkeligheten.
Dokumentasjonskravene som stilles for å godtgjøre at man ikke kjører privat med reglene for kjørebok er også ganske omfattende og belastende, i tillegg til de mange stressende arbeidsoppgaver man har som næringsdrivende. Disse reglene innebærer at man må skrive i en bok i bilen hele tiden på dagtid.
Dette kan ende med at ingen ønsker disse bilene, og næringen blir svekket på sikt. Det blir urimelig når man har et yrke som krever bilfor å utøve, så skal man bli skattlagt for bilen med full firmabilbeskatning når bilen ikke brukes. Enkelte bedrifter har solgt alle sine servicebiler til de ansatte for at de isteden skal kjøre på kilometergodtgjørelse.
Når det har gått så langt at man må skyve kostnader over på den ansatte, fordi bilskattsystemet er for komplisert og fordyrende for selskapet og en dyr merkostnad i form av skatt for ansatte er det et signal om at regelverket ikke fungerer hensiktsmessig.
Det kunne vært en løsning med differensiering av firmabilskatten, slik at dagens regel består, men kun for biler med 5 seter og som kan brukes fullt ut som en fullverdig privatbil. Varebiler kunne eventuelt hatt en mye lavere beskatning grunnet den reduserte bruks- og nytteverdien av en slik type bil.
Det ønskes opplyst påløpt og bokført proveny av en endring som innebærer at slik skatt på varebiler fjernes, samt proveny for en halvering av skatten.
Det ønskes også opplyst hva dagens ordning med kjørebok og firmabilbeskatning av varebiler koster i administrasjon for næringsdrivende per år, samt hva den administrative kostnaden beregnes til for skattemyndighetene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Enhver fordel vunnet ved arbeid er som utgangspunkt skattepliktig inntekt, jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-10. Privat bruk av arbeidsgivers bil representerer en slik fordel, jf. skatteloven § 5-13 (firmabil). Tilsvarende skal næringsdrivendes fradrag for kostnader ved bilhold reduseres med det beløpet som faller på bruk av bilen til privatkjøring, jf. § 6-12 (yrkesbil). Beskatning av firmabil/yrkesbil er nærmere regulert i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-13-1 flg., jf. § 6-12-1.
Reglene for beskatning av firmabil/yrkesbil ble endret fra og med inntektsåret 2005. Hovedsakelig gikk endringen ut på at man gikk over fra en beskatning basert på antall kjørte kilometer, til en aldersbasert prosentligning. Samtidig ble nivået på beskatningen redusert, for i større grad å representere den faktiske fordelen ved privat bruk av firmabil/yrkesbil. Etter gjeldende regler fastsettes nå fordelen til en prosentsats av bilens listepris. For biler som er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret reduseres listeprisen med 25 %.
Endringene i 2005 innebar en forenkling av regelverket og et mer robust system med større grad av forutsigbarhet for skattyterne. Reglenes utforming slik de er i dag, er uttrykk for et kompromiss mellom behovet for å vektlegge individuelle faktorer ved fordelsfastsettelsen og behovet for et administrativt praktikabelt regelverk.
Som utgangpunkt omfatter de standardiserte reglene om fordelsbeskatning av privat bruk av firmabil/yrkesbil alle typer biler, herunder varebiler, kombinerte biler, lastebiler og busser. Visse typer biler er imidlertid særskilt unntatt, jf. FSFIN § 5-15-1 annet ledd. Dette gjelder blant annet biler som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke er ment for privat bruk, og som ikke brukes privat utover arbeidsreise. Skattyter skal i disse tilfellene bare fordelsbeskattes for kjøring mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise). Brukes slike biler til annen privatkjøring, skal skattyter fordelsbeskattes etter standardreglene også i disse tilfellene.
Hvorvidt bilen er brukt privat eller ikke er et bevisspørsmål, der ligningsmyndighetene etter en konkret vurdering må legge til grunn det de finner mest sannsynlig. I denne sammenheng vil en korrekt ført kjørebok, som viser totalt utkjørt distanse i løpet av året, måtte tillegges stor vekt. Jeg har forståelse for at kravene til dokumentasjon kan oppleves urimelig for den enkelte, men disse er nødvendige for å sikre korrekt fordelsbeskatning.
Det er pr. i dag ikke mulig å anslå provenyet av å fjerne eller halvere firmabilbeskatningen for enkelte typer kjøretøy, ettersom det ikke finnes noen samlet oversikt over ulike kjøretøytyper som skattlegges som firmabil. Dette gjelder både i tilfeller hvor bilen eies i næring og når arbeidstaker disponerer arbeidsgivers bil. Det er imidlertid grunn til å tro at provenytapet ville bli betydelig. Ifølge lønns-og trekkoppgaveregisteret for 2006, som er det siste året det foreligger tall for, disponerte om lag 47 000 arbeidstakere firmabil eid av arbeidsgiver. Samlet utgjorde den skattepliktige fordelen om lag 3,6 mrd. kroner eller 77 000 kroner pr. firmabilbruker i gjennomsnitt. Hvor mange næringsdrivende som har bil i næring, og hvor mye den private fordelen er beregnet til med gjeldende firmabilbeskatning, finnes det pr. i dag ingen samlet oversikt over.
Det foreligger heller ingen beregninger av hva dagens ordning for firma- og yrkesbilbeskatning koster de næringsdrivende og skattemyndighetene. Som nevnt over innebar imidlertid endringene som ble innført i 2005 klare forenklinger både for myndighetene og skattyterne.
Finansdepartementet vurderer fortløpende behovet for endringer i skatteregelverket, både med sikte på forenklinger og forbedringer. Det anses imidlertid hensiktmessig å avvente erfaringer over tid fra de endringene som ble innført fra og med inntektsåret 2005. Departementet har derfor for tiden ingen planer om å foreslå endringer i reglene for firmabilbeskatning.