Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:696 (2007-2008)
Innlevert: 22.02.2008
Sendt: 25.02.2008
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 03.03.2008 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Hvordan vil statsråden sørge for å rydde opp i uklarhetene som er skapt fra offentlige myndigheter når det gjelder konsekvenser av påvist virus i oppdrettsanlegg og skape forutsigbarhet for næringsdrivende langs kysten?

Begrunnelse

En aktuell problemstilling for Norsk oppdrettsnæring er faren for virus og smitteoverføring. Oppdrettsanlegg som får påvist eksempelvis Vhs-virus vil kunne oppleve pålegg om nedslakting som naturlig nok vil medføre alvorlige konsekvenser. Det spesielle ved dette viruset er at det også kan påvises på sild som kan fanges og spises, og det er vel ingen aktuell problemstilling å slakte ned all villfisken. Et anlegg der det settes ut ny fisk etter nedslakting vil kunne oppleve viruset på nytt gjennom smitte fra villfisk, og med dagens uklare forvaltningspraksis på området skaper dette alvorlige problemer for mange i oppdrettsnæringen.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Spørsmålet er stilt til Landbruks- og matministeren, men besvares av meg som ansvarlig for saken.

Sykdom er en risikofaktor i all biologisk produksjon, også havbruk. Myndighetenes rolle er å legge til rette for at næringa gjennom forebyggende tiltak kan forhindre og kontrollere sykdomsutbrudd, men i noen tilfeller også å gripe inn for å bekjempe sykdommer. God fiskehelse er en av forutsetningene for en bærekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksnæring.

Jeg vil innledningsvis klargjøre at vedtaket som Mattilsynet har gjort i denne saken er hjemlet i fiskehelseregelverket, som i EU/EØS bare forholder seg til oppdrettspopulasjoner og ikke til tilstanden i ville bestander. Hovedprinsippene i internasjonale standarder, og EU/EØS-regelverk, er at villfisk reguleres utelukkende ut i fra folkehelsemessige vilkår (hygieneregler), mens oppdrettsfisk reguleres både ut i fra fiskehelsemessige og folkehelsemessige vilkår.

Et aktuell problemstilling i denne saken er hvordan de ulike undergruppene, såkalte genotyper, av VHS skal forvaltes. Jeg vil i den sammenheng peke på at ingen land så langt skiller mellom de ulike genotypene forvaltningsmessig. Mattilsynets forvaltning er således i overensstemmelse med de internasjonale standardene til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og EU/EØS-reglene på området.

Norge har gjennom EØS-avtalen fristatus for to alvorlige smittsomme fiskesykdommer, VHS og IHN (infeksiøs hematopoietisk nekrose). Fristatus gjør at vi kan stille strenge krav til import av levende fisk og rogn, og få enklere tilgang til markeder som har tilsvarende strenge krav i forhold disse sykdommene. Vi har som mål å opprettholde denne fristatusen for de øvrige delene av landet, samt å gjenopprette den raskest mulig for det aktuelle området i Storfjorden. De siste 15 årene er det gjennomført et omfattende og kontinuerlig overvåkingsprogram for VHS for å opprettholde fristatus. Det blir hvert år tatt ut prøver fra halvparten av alle oppdrettsanlegg med laks, regnbueørret og piggvar. Siden programmet startet, er det ikke påvist VHS-virus i norsk oppdrettsnæring, selv om det VHS-virus har vært tilstede i villfisk hele tiden.

Irland og Storbritannia har også fristatus for VHS. På nitti-tallet hadde begge landene utbrudd av VHS i oppdrettsanlegg i sjø som ble bekjempet ved utslakting, slik Mattilsynet nå legger opp til. Selv om VHS-viruset forekommer i vill-fisk i Nordsjøen har Irland og Storbritannia klart å gjenopprette fri-status for sykdommen.

Norge er Europas største produsent av regnbueørret, og størsteparten av vår produksjon foregår i sjøen. Bare Hordaland har større regnbueørretproduksjon enn Møre og Romsdal. Nettopp derfor er det avgjørende at den sykdomssituasjonen vi har i Storfjorden håndteres slik at sykdommen ikke spres til andre oppdrettere.