Dagrun Eriksen (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å øke kunnskapen om ME i skolen, og hva kan gjøres for å bedre legge til rette for at elever med ME kan få gjennomført opplæring i videregående skole?
Begrunnelse
Dessverre er det liten kompetanse i skolen om ME (Myalgisk encefalopati). Sykdommen er en nevrologisk sykdom. Den rammer i første rekke voksne, men også barn og ungdommer, noe som skaper et behov for kunnskap om hvordan skolen kan tilrettelegge for elever med denne sykdommen. Eleven kan se relativt frisk ut, og det kan være svært vanskelig å se begrensingene han/hun har. Slik det er i dag er det i stor grad opp til den enkelte berørte familie å innformere rektor, rådgivere og lærere.
Elever med ME er ingen ensartet gruppe. Det finnes ulike grader av hvordan sykdommen slår ut på den enkelte. En person med ME kan være ekstremt sensitiv for sanseimpulser som lyd, lys, bevegelse, lukt, smak og berøring. Når eleven er på det sykeste, er det ingen hensikt med undervisning. En vanlig konsekvens av sykdommen er problemer med dårligere korttidshukommelse og problemer med å sitte og konsentrere seg særlig lenge fordi konsentrasjonsevnen svikter og en har behov for hvile. Dette gjør at ulike elever har ulike behov for tilrettelegging for å komme seg igjennom grunn- og videregående skole.
ME-pasienten er ofte skolemotiverte og blant klassens sterkeste faglig sett.
ME tenderer nemlig til å ramme flinke og pliktoppfyllende mennesker, og de fleste er jenter. De har ofte allerede klare mål for fremtiden, og når de er blitt bedre, ønsker mange raskest mulig å få komme i gang igjen med sine liv og starte med høyere utdanning. Det finnes ingen fasit på hvor lenge sykdommen varer, men erfaringsmessig kan en bli bedre etter noen år. For mange vil ikke muligheten til utvidet tid gjennom å ta utdanningen over 5 år være mulig. Det er derfor behov for en bedre tilrettelegging gjennom ulike tiltak slik at de kan få vitnemål fra videregående skole.