Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:733 (2007-2008)
Innlevert: 29.02.2008
Sendt: 03.03.2008
Besvart: 11.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til statsrådens svar på Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål nr. 664, datert 14.02.2008. Statsråden legger til grunn i sine beregninger at bioetanol og biodiesel skal gi henholdsvis 72,5 og 90,0% kutt i CO2-utslipp. Regjeringen stiller likevel ikke krav om at biodrivstoff solgt i Norge skal kunne dokumentere dette. Dette reduserer sannsynligheten for måloppnåelse betydelig.
Vil statsråden ta initiativ til at biodrivstoff solgt i Norge skal kunne dokumentere CO2-kutt i tråd med statsrådens forutsetninger?

Begrunnelse

I forbindelse med biodrivstoff kommer det nå stadig nye rapporter om uheldige konsekvenser ved den økte bruken av biodrivstoff. De siste ukene har NRK og andre medier flere ganger meldt om advarsler fra FN om at økte matvarepriser, som i betydelig grad skyldes økt bruk av biodrivstoff, slår svært negativt ut for verdens fattige.
I arbeidet med å kutte CO2-utslipp er det viktig at man benytter samfunnets ressurs på en målrettet og effektiv måte. Tiltak bør gjøres der man får størst langsiktig effekt.
Dersom statsråden skal være sikker på at det er sammenheng mellom anslåtte og faktiske CO2-kutt fra bruk av biodrivstoff, må det settes krav om et gitt CO2-kutt til grunn for hver liter bioetanol eller biodiesel som oljeselskapene skal blande inn i bensin og diesel som følge av det nye omsetningspåbudet. Kravet må komme i tillegg til annen bærekraftsertifisering. Det er ingen grunn til å tro at klimavennlig biodrivstoff vil komme av seg selv.
Ved lavere klimaeffektivitet enn de opprinnelige kalkylene vil også tiltakskostnadene per tonn redusert CO2 skyte kraftig i været. I en mer realistisk situasjon, hvor biodrivstoff gitt en 20% CO2-forbedring i forhold til fossilt drivstoff, vil den reelle tiltakskostnaden per tonn CO2 øke fra de anslåtte 1200 til 6000 kroner per tonn CO2. Klimagevinsten kan også bli langt lavere. Det finnes en rekke klimatiltak, også i transportsektoren i Norge, som er langt billigere og viktigere enn dette.
Når disse problemene kommer på toppen av uheldige konsekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold, er det mye som taler for å utsette hele biodrivstoffsatsingen til bedre råvarer er etablert.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: I spørsmålet vises det til mitt tidligere svar på spørsmål nr. 664, som besvarer et konkret spørsmål om tallgrunnlaget for Statens forurensningstilsyns beregninger av mulige klimagassbesparelser ved økt bruk av biodrivstoff i Norge. Det er presisert at dette er et felt som er i sin startfase, også internasjonalt. Ny kunnskap kan endre beregnede klimagassreduksjoner i forhold til tallene vi har brukt og bruker i dag.

Forskriftsforslaget om omsetningskrav for biodrivstoff har vært på høring, med frist 7. februar for høringsmerknader. Parallelt med dette har Statens forurensningstilsyn utarbeidet forslag til rapporteringssystem for biodrivstoff, som har vært på bred foreleggelse hos berørte parter, med frist for innspill 21. februar. Disse ulike innspillene vil bli sammenstilt og videreformidlet fra Statens forurensningstilsyn til Miljøverndepartementet i løpet av våren, sammen med Statens forurensningstilsyns vurdering og anbefalinger. Statens forurensningstilsyn vil da også ta hensyn til oppdaterte tall på området og de seneste utviklingene internasjonalt. Spørsmålet om rapporteringskrav eller andre typer krav vil bli vurdert i den sammenheng.

Jeg vil da komme tilbake til Stortinget både med ytterligere og oppdaterte tall, og med bredere synspunkter på de spørsmål representanten Solvik-Olsen reiser i spørsmålets begrunnelse.