Begrunnelse

I forbindelse med biodrivstoff kommer det nå stadig nye rapporter om uheldige konsekvenser ved den økte bruken av biodrivstoff. De siste ukene har NRK og andre medier flere ganger meldt om advarsler fra FN om at økte matvarepriser, som i betydelig grad skyldes økt bruk av biodrivstoff, slår svært negativt ut for verdens fattige.
I arbeidet med å kutte CO2-utslipp er det viktig at man benytter samfunnets ressurs på en målrettet og effektiv måte. Tiltak bør gjøres der man får størst langsiktig effekt.
Dersom statsråden skal være sikker på at det er sammenheng mellom anslåtte og faktiske CO2-kutt fra bruk av biodrivstoff, må det settes krav om et gitt CO2-kutt til grunn for hver liter bioetanol eller biodiesel som oljeselskapene skal blande inn i bensin og diesel som følge av det nye omsetningspåbudet. Kravet må komme i tillegg til annen bærekraftsertifisering. Det er ingen grunn til å tro at klimavennlig biodrivstoff vil komme av seg selv.
Ved lavere klimaeffektivitet enn de opprinnelige kalkylene vil også tiltakskostnadene per tonn redusert CO2 skyte kraftig i været. I en mer realistisk situasjon, hvor biodrivstoff gitt en 20% CO2-forbedring i forhold til fossilt drivstoff, vil den reelle tiltakskostnaden per tonn CO2 øke fra de anslåtte 1200 til 6000 kroner per tonn CO2. Klimagevinsten kan også bli langt lavere. Det finnes en rekke klimatiltak, også i transportsektoren i Norge, som er langt billigere og viktigere enn dette.
Når disse problemene kommer på toppen av uheldige konsekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold, er det mye som taler for å utsette hele biodrivstoffsatsingen til bedre råvarer er etablert.