Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:769 (2007-2008)
Innlevert: 06.03.2008
Sendt: 07.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Eneste gjenværende store fylkesveiprosjekt som har statlig tilskudd er Fv 107 Jondalstunnelen. Prosjektet er et viktig regionprosjekt med viktige føringer også for en fremtidig modernisert vegforbindelse vest-øst. Prosjektet er for 3. gang blitt kvalitetssikret av Terramar AS. Kostnadsanslaget for det aktuelle alternativ S1-S9-N2 er satt til 685 mill.kr.
Er det noe til hinder for å bruke anslag for forventet kostnad slik det fremkommer gjennom ekstern kvalitetssikring som kostnadsgrunnlag for justert finansieringsplan?

Begrunnelse

Av uforståelige årsaker er det på initiativ fra SVV gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjekt Jondalstunnelen for 3. gang. Prosjektet fremstår derved som et av de vegprosjekt som har vært gjenstand for den mest omfattende eksterne kvalitetssikring i nyere tid. Sikring av kostnader er bra, men overforsiktighet bør heller ikke føre til at gode prosjekter stoppes i prosessen fra plan til anbud.
Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til hva det egentlig vil koste å bygge tunnelen.
Ikke fordi ulike kalkyler utført av ulike instanser spriker en del, men at de alle ligger relativt høyt.
Grunnlaget for å hevde dette er at Jondalstunnelen også i en annen sammenheng står i en særstilling som prosjekt. Et helt likt prosjekt - Folgefonntunnelen - er bygget i nærområdet. Folgefonntunnelen er for lengst åpnet, og investeringen avsluttet og evaluert. Det var et godt drevet prosjekt - til og med fra to sider med henholdsvis offentlig etat og privat entreprenør. På basis av faktisk kostnad for Folgefonntunnelen og kjente kostnadsindekser er det fullt mulig å kalkulere seg frem til hva bygging av Folgefonntunnelen vil koste i dag - også hensyn tatt til økt aktivitet og økt etterspørsel i anleggsmarkedet. Slike regnestykker er gjennomført. Prisen pr. løpemeter tunnel i et slikt regnestykke brukt på prosjekt Jondalstunnelen gir vesentlig lavere kostnader for dette prosjektet enn de ulike anslag som lenge har vært brukt i ulike finansieringsplaner for Jondalstunnelen.
Den eneste sikre og avklarende metode for å få frem et godt kostnadsanslag er å sende prosjektet ut på anbud. Da må godkjent finansieringsplan foreligge fra tiltakshaver Hordaland FK som grunnlag for st.prp. om saken og som grunnlag for vedtak i Stortinget.
Tidligere vedtak i Hordaland FK gir helt klare føringer om at dersom anbudsrunde skulle vise at vedtatt finansieringsplan skulle sprekke, må saken selvsagt behandles på nytt i Fylkeskommunen.
Samtidig bør jo ikke kostnadsanslaget legges unødvendig høyt for å vanskeliggjøre finansiering. Derfor bør det etter mitt syn være fullt akseptabelt at man bruker kostnadsanslag omtalt som "forventningsverdi" fra siste eksterne kvalitetssikringsrapport selv om Statens vegvesen eller fylkeskommunens egen administrasjon skulle mene at kostnadsanslaget bør legges høyere. Hensikten med nettopp ekstern kvalitetssikring må jo være å få en gjennomgang av kostnadene fra objektivt og vel kvalifisert hold og legge dette til grunn, slik en gjør i de fleste andre lignende prosesser knyttet til store prosjekter.
Prosjekt Jondalstunnelen er beklageligvis sterkt forsinket.
Det er nå viktig at saken raskt kan bli lagt frem for Stortinget slik at anbud kan utlyses.
Jeg håper derfor på en positiv og tydelig bekreftelse fra statsråden på dette spørsmålet.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Det er Samferdselsdepartementet som har tatt initiativ til kvalitetssikring av prosjektet i henhold til vedtatt opplegg for ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekt med kostnadsoverslag over 500 mill. kr (KS2). I sluttrapporten fra oktober 2006 anbefalte Terramar AS og Asplan Viak AS å legge til grunn en styringsramme på 555 mill. 2005-kr. På grunn av endringer i enkelte sentrale kostnadselementer tok Samferdselsdepartementet i oktober 2007 initiativ til en supplerende analyse, og denne forelå i november 2007. Den eksterne konsulenten har gått inn for å øke styringsrammen til 685 mill. 2007-kr. Dette er en økning på 70 mill. 2007-kr, noe som etter mitt syn underbygger behovet for en fornyet vurdering. Den viktigste årsaken til økningen er endringer i markedssituasjonen. I tillegg er det lagt til grunn større omfang av vann- og frostsikring, og kostnadene for prosjekt- og byggeledelse er økt på grunn av skjerpede krav til oppfølging i anleggsperioden.

I finansieringsplanen som Hordaland fylkeskommune har sluttet seg til gjennom fylkestingets vedtak av 5. mai 2005, var det lagt til grunn et kostnadsoverslag på 495 mill. 2004-kr. Omregnet til 2007-prisnivå utgjør dette 559 mill. kr. I vedtaket er det forutsatt at prosjektet må behandles på nytt av fylkestinget dersom det blir kostnadsøkninger. I brev til Hordaland fylkeskommune av 20. desember 2007 har Samferdselsdepartementet derfor bedt om at fylkeskommunen fatter de nødvendige vedtak som grunnlag for videre arbeid med stortingsproposisjonen. Etter det jeg har fått opplyst skal Hordaland fylkeskommune behandle saken i april 2008.

Statens vegvesen har gått inn for en styringsramme på 780 mill. 2007-kr. Samferdselsdepartementet har likevel gått inn for at det legges til grunn en styringsramme på 685 mill. 2007-kr, i tråd med den eksterne konsulentens tilrådning. Da dette er en fylkesvei vil det imidlertid være opp til fylkeskommunen om de ut fra andre hensyn vil ønske å legge til grunn et høyere overslag enn departementet har gått inn for.