Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:774 (2007-2008) Innlevert: 07.03.2008 Sendt: 10.03.2008 Besvart: 13.03.2008 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I Finansavisen den 7. mars er det et oppslag om en skogeier som ønsker å overføre eiendomsretten til et aksjeselskap. Landbruks- og matministeren uttrykker seg svært negativt til dette og gir nærmest inntrykk av at dette er noe han ønsker å avskaffe. Eiendomsforhold rundt jord- og skogeiendommer må liberaliseres og bli likt regelverket for andre eiendommer.Planlegger statsråden å ytterligere stramme inn regelverket for eiendomsforhold i jord- og skogbruket eller vil han bidra til en liberalisering?
Terje Riis-Johansen: Norsk landbruk er, og skal etter min mening være basert på personlig eide bruk. Konsesjonsloven av 2004 viderefører målet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad bør eies av fysiske personer som selv bebor og driver sine eiendommer. Dette er norsk tradisjon som har vist seg å gi en stabil og rasjonell eierform som hindrer at eiendommen blir en ren kapitalplassering. Bortsett fra de endringsforslag som nylig er sendt på høring, har jeg ingen konkrete planer om å stramme inn gjeldende konsesjonslov. Jeg mener loven ut fra dagens forhold er god nok. Loven åpner for at det kan gis konsesjon til et aksjeselskap som ønsker å erverve en landbrukseiendom. Den legger derfor til rette for fleksible løsninger i de tilfellene der dette byr på fordeler i forhold til den tradisjonelle eierformen. Dette er det gjort rede for i rundskriv som brukes bl.a. av kommunene når de behandler konsesjonssøknader. Praksis viser at det foretas en konkret vurdering og at det gis konsesjon også til selskaper. Jeg mener lovverket gir de muligheter vi trenger for å vurdere på en skikkelig måte om et selskap kan få konsesjon.Jeg er ikke enig i alle de avgjørelser som blir truffet av de som har avgjørelsesmyndigheten i disse sakene. Jeg har sett at det har vært gitt konsesjon til aksjeselskaper på erverv av tradisjonelle landbrukseiendommer med et godt ressursgrunnlag i jord, skog og bygninger. Jeg har brukt myndigheten overordnet organ har til å overprøve slike konsesjonsmeddelelser. Det har jeg gjort fordi jeg mener utgangspunktet for gode tradisjonelle landbrukseiendommer bør være personlig eie.Selv om det kan settes vilkår for konsesjon overfor aksjeselskapet, mener jeg at eiendommens ressurser og kulturlandskap generelt blir bedre ivaretatt dersom eieren selv bor på eiendommen enn om den bebos av personer uten tilknytning i form av å være eier. Ved aksjeselskap som eier vil selskapets aksjer dessuten kunne selges konsesjonsfritt til hvem som helst. Dette innebærer at en ikke får mulighet til å vurdere samfunnsinteressene ved eierskifte av aksjene. Landbrukseiendommer skiller seg ut fra andre typer eiendommer. Det dreier seg om produksjonsgrunnlaget for framtidige generasjoner. Med tanke på å ta vare på landbrukets produksjonsarealer i et mer langsiktig perspektiv og sikre stabil bosetting er det uheldig å etablere en eierform som innebærer at en risikerer eiere som bare er interessert i eiendommen som en kapitalgjenstand og ikke som bosted og arbeidsplass. Odelsrettens posisjon vil dessuten kunne svekkes dersom en får en for stor andel eiendommer eid av selskaper. Jeg ønsker ikke å medvirke til en slik undergraving av odelsretten.