Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:792 (2007-2008)
Innlevert: 10.03.2008
Sendt: 11.03.2008
Besvart: 14.03.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Betydelige beløp sendes fra Norge til blant annet Somalia gjennom Hawalasystemet.
Hvordan vurderer finansministeren virksomheten, og ser hun noen mulighet for å bringe dette inn i lovlige former der for eksempel nødhjelp og bidrag til sosiale prosjekter kan kanaliseres?

Begrunnelse

Hawalasystemet drives uten konsesjon og innsyn og har vært i søkelyset som finansieringskilde for ulovlig virksomhet. Samtidig hevdes det at systemet er nødvendig for å bidra til å hjelpe mennesker i nød i land der det ordinære banksystemet ikke fungerer.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: "Hawala" er en betegnelse på visse internasjonale nettverk for overføring av penger utenfor de ordinære banksystemene. Slike nettverk kan bl.a. gjøre det mulig å overføre penger til land og områder uten fungerende banksystemer. Et aktuelt eksempel er Somalia. "Hawala"-virksomhet er å anse som valutavirksomhet (veksling og betalingsformidling med utlandet) etter finansieringsvirksomhetsloven. Slik virksomhet må ha konsesjon enten som bank eller som finansieringsforetak. For å få slik konsesjon, må foretakets eiere og ledelse anses egnet. Videre stilles det krav til ansvarlig kapital på et beløp tilsvarende minimum fem millioner euro. Det kan gis samtykke til et lavere beløp, men ikke lavere enn en million euro. Virksomheter som har slik konsesjon er underlagt tilsyn fra Kredittilsynet.
Økokrim har utarbeidet en rapport "Uformelle verdioverføringssystemer i Norge - En strategisk analyse"."Hawala" er en betegnelse som brukes om enkelte slike uformelle betalingssystemer. Rapporten ble utarbeidet for å få en mer strukturert oversikt og større kunnskap om hvilke utfordringer disse systemene reelt sett utgjør. Bakgrunnen for rapporten var en rekke meldinger om mistenkelige transaksjoner fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven samt Økokrims erfaringer fra etterforsking av denne type virksomhet. Konklusjonen i rapporten var bl.a. at:

"Vi fornemmer to ulike strategier for å få bukt med utfordringene. Den ene er at norsk politi i større grad prioriterer etterforskning av denne typen saker, og på den måten håndhever reguleringen slik at omfanget reduseres. En annen strategi kan være at beslutningstakere i Norge vurderer en annen praksis i forhold til konsesjon av betalingsformidling til utlandet. På den måten kan forholdene legges bedre til rette for innvandrere som ønsker å overføre midler tilbake til hjemlandet, samtidig som det sikrer innsyn og mulighet for kontroll for norske myndigheter."

Det er Kredittilsynet som fører tilsyn med foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling med utlandet. Finansdepartementet har derfor sendt Økokrims rapport til Kredittilsynet for å få deres vurdering. I oversendelsesbrevet av 12. mars 2008 har departementet bedt om Kredittilsynets vurdering av "aktuelle endringer i regelverket, og særlig finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4a om valutavirksomhet, som på en forsvarlig måte kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for at migranter lovlig kan sende penger til hjemlandet."
Jeg legger her vekt på at humanitære og utviklingsmessige hensyn tilsier at det bør være enkelt og rimelig for migranter å overføre penger lovlig til hjemlandet. Jeg er opptatt av at lovlydige borgere, bør ha en praktisk, rimelig og lovlig måte å sende penger til familier og andre nære i andre land, inkludert til land som Somalia og Irak der banksystemet i praksis ikke fungerer.

I brevet står det videre:

"Kredittilsynet bør vurdere i hvilken grad slike endringer i regelverket vil gjøre det lettere for ulike innvandrergrupper å sende penger til opprinnelseslandet, den faktiske muligheten for å føre tilsyn med slik betalingsformidling, risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering gjennom foretak som har myndighetenes tillatelse til å drive betalingsformidling med utlandet og konsekvenser for tilliten til konsesjonssystemet og betalingsinfrastrukturen som det kan medføre.
Vi ber også om at Kredittilsynet vurderer andre mulige tiltak som kan gjøre det enklere og rimeligere for migrerte å sende penger til hjemlandet gjennom lovlige betalingskanaler. Kredittilsynet bør i nødvendig utstrekning ha kontakt med finansnæringen og samordne vurderingen med Norges Bank."

Forholdet til våre internasjonale forpliktelser om tiltak for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering må inngå i vurderingen.
Erfaringer fra blant annet Sverige, som har lempeligere krav for å drive betalingsformidling med utlandet enn i Norge, viser at det er utfordringer med den tilsynsmessige oppfølgingen av virksomheten. I følge en årsrapport fra 2006 fra den svenske Finanspolisen, er det bare 8 av 34 registrerte foretak som driver valutavirksomhet, som hadde rapportert mistenkelige transaksjoner i henhold til kravene i hvitvaskingsregelverket i 2006. Den svenske Finansinspektionen har i den senere tid i større grad prioritert tilsynet med slike foretak. En annen erfaring er at selv om kravene til å drive lovlig er lempelige, foregår det fortsatt en betydelig uregistrert virksomhet.
Etter mitt syn vil det være nødvendig å kombinere lempeligere krav til konsesjon med et tilstrekkelig tilsyn. Det er vesentlig for å hindre at vi etablerer et system der foretak med konsesjon fra norske myndigheter i praksis benyttes til å føre utbytte fra profittmotivert kriminalitet, blant annet fra hallikvirksomhet og narkotikaomsetning, ut av landet og som mulig kanal for finansiering av terrorisme. Det er ingen grunn til å være naive i forhold til at disse systemene også er velegnet, og i praksis har blitt brukt, til slike formål.
Kredittilsynets vurdering vil gi et grunnlag for de avveininger som må gjøres og eventuelt videre oppfølging.