Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:796 (2007-2008) Innlevert: 11.03.2008 Sendt: 11.03.2008 Besvart: 14.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Torstein Rudihagen (A): Det hogges regnskog i deler av verden, for å benytte arealet til dyrking av mais og sukker som skal brukes til biodrivstoff. Hvor lang tid vil det ta før ny regnskog har tatt opp i seg den CO2 som slippes ut fra nedhugget regnskog?
Erik Solheim: Gjenvekst og opptak av karbon i skog er et komplekst fagfelt. Når et tre hugges ned, så frigjøres en viss mengde karbon gjennom ulike mekanismer. Noe forenklet kan man si at når et nytt tre av samme slag har vokst opp og blitt like stort som det som ble hugget, så er det bundet opp like mye karbon (eller CO2) som ble sluppet ut som følge av huggingen. Trær har ulik vekstrate, avhengig av blant annet treslag, klima, jordsmonn og tilgang på vann. I regnskog kan ett ytterpunkt være edeltrær (hardwood) som for eksempel teak. Ifølge ulike kilder bruker teak omtrent 50-120 år på å nå moden størrelse, selv om høstingsalder i plantasjer er på rundt 20 år. Regnskog inneholder også mer hurtigvokste treslag som for eksempel gummitrær. Ifølge ulike kilder bruker disse omtrent 7-15 år på å nå moden størrelse. Vitenskaplige undersøkelser og publikasjoner viser ganske entydig at å hugge regnskog for å dyrke energiplanter for å produsere biodrivstoff, gir negativ netto klimaeffekt. Jeg er derfor opptatt av å hindre produksjon og bruk av ikke-bærekraftig biodrivstoff av denne typen.Som jeg har vist til i mitt svar på spørsmål nr. 733 fra Stortinget til skriftlig besvarelse nylig, vil jeg komme tilbake til Stortinget angående biodrivstoff, både med ytterligere og oppdaterte tall om beregnete klimaeffekter, og med bredere synspunkter.