Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:801 (2007-2008)
Innlevert: 11.03.2008
Sendt: 12.03.2008
Besvart: 17.03.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Vil utenriksministeren ta initiativ til at det på neste parlamentarikerkonferanse i Visby, 1.-2. september 2008, kan bli fremlagt en samlet rapport fra CBSS over Østersjørådets aktiviteter siste år og om hvorledes uttalelsen fra parlamentarikerkonferansen i 2007 er fulgt opp, og vil utenriksministeren også ta initiativ til at det etableres rutiner med årlige tilbakemeldinger fra CBSS til BSPC?

Begrunnelse

I forkant av den parlamentariske østersjøkonferanse (BSPC) i Berlin 27.-28. august 2007 mottok Stortinget fra Utenriksdepartementet en utmerket rapport over norske innsatser i Østersjøsamarbeidet. Dette var en oppfølging av parlamentarikerkonferansen i 2006 og noe som vi satte stor pris på. Tilsvarende ble gjort nasjonalt for de fleste land som deltar i Østersjøsamarbeidet.
På konferansen i 2007 ble det vedtatt en uttalelse og i pkt. 18 sies det spesielt:
Konferansen tar til etterretning den positive dialogen og informasjonsutvekslingen med CBSS, ser frem til en videre og gjensidig utvikling av denne dialogen og oppmuntrer regjeringene i CBSS til å legge frem, gjennom CBSS, årlig rapport om hvordan de setter i verk resolusjonene fra BSPC.
På et møte i Brussel 22. januar 2008 i Den utvidede parlamentariske Østersjøkomité, stilte jeg spørsmål om BSPC kan forvente en rapport fra CBSS over rådets virksomhet siste år og om hvorledes uttalelsen fra parlamentarikerkonferansen i 2007 er fulgt opp. Til dette svarte formannen for CBSSs embetsmannskomité at CBSS ikke har noe mandat til å pålegge sine medlemsland noen oppgaver.
Etter min oppfatning vil det være viktig å få en samlet, omforent rapport fra CBSS, dvs. utenriksministerkretsen i Østersjøsamarbeidet, og ikke bare en oversikt over hva de enkelte land har gjort.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Østersjøsamarbeidet utgjør en viktig del av Regjeringens nærområdepolitikk. Norge har siden dannelsen av Østersjørådet (CBSS) i 1992 vært et aktivt medlem. Norge hadde formannskapet i CBSS i perioden 1999/2000 og vi vil få det igjen i 2010/2011.

En sentral del av CBSS’ mandat og virksomhet er å være et samlende, koordinerende regionalt råd for regjeringene i østersjøområdet, der også EU-kommisjonen inngår som medlem.

Prioriterte områder for CBSS – som miljø og bærekraftig utvikling, energi, utdanning, økonomisk samarbeid og spørsmål knyttet til sosial sikkerhet for borgerne i området – tilsier nært samarbeid med parlamentarikere.

I så måte framstår de årlige konferansene i Baltic Sea Parliamentary Conference (BSPC) og resolusjonene derfra som sentrale incitamenter for CBSS’ virksomhet. CBSS trenger naturligvis den parlamentariske dimensjonen i gjennomføringen av viktige oppgaver.

Fra norsk side søker vi aktivt å følge opp resolusjonene, først og fremst gjennom vårt medlemskap i CBSS, i rådets mange underliggende arbeidsgrupper og annet institusjonalisert samarbeid. Her kan nevnes at Norge for tiden har formannskapet i Baltic Sea States Sub-regional Cooperation, som har regionalt og lokalt samarbeid som hovedoppgave.

Fra norsk side har vi – blant annet i CBSS’ embetskomite – tatt til orde for et utvidet formalisert samarbeid mellom CBSS og BSPC. Alle de andre medlemslandene har imidlertid ikke vært rede til å gå like langt som Norge. Her har vi derfor en utfordring.

For å understreke viktigheten av et nært samarbeid mellom regjeringssiden ved CBSS og parlamentarikersiden ved BSPC, vil forslaget om en samlet rapportering om CBSS’ virksomhet som en fast ordning, med særlig fokus på medlemmenes oppfølging av BSPC-resolusjonene, være et godt tiltak, etter mitt syn. Fra norsk side vil vi følge dette opp med sikte på at det allerede til BSPCs årskonferanse i Visby i september i år kan bli laget en slik samlet rapport, med vekt på oppfølging av 2007-resolusjonen. Det er imidlertid viktig å understreke at CBSS arbeider etter konsensusprinsippet, og på bakgrunn av tidligere erfaringer kan det ikke tas for gitt at man vil oppnå full enighet og en felles holdning blant alle de andre medlemslandene til det nevnte forslaget.