Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:803 (2007-2008)
Innlevert: 11.03.2008
Sendt: 12.03.2008
Besvart: 25.03.2008 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det er bredt politisk ønske om å satse på biodrivstoff. Samtidig må man vektlegge de negative sidene ved en ukritisk satsing på biodrivstoff. Regjeringen har tidligere snakket om samarbeid med Brasil om biodrivstoff. Undertegnende har utfordret Regjeringen på mulig initiativ vedrørende dyrking av Jathropa planten i Afrika. Statsråden var i sitt svarbrev datert 23/7-07 negativ til å støtte opp om en slik satsing.
Hvilket samarbeid er initiert med Brasil, og er statsråden fortsatt negativ til et norsk initiativ på Jathropa i Afrika?

Begrunnelse

Da Brasils President Lula var på Norgesbesøk i september 2007, bekreftet statsråden at man jobbet med en biodrivstoffavtale med Brasil. Ifølge BT.no 15/9-07 sa statsråden at "Avtalen går ut på at Norge bidrar med kapital slik at personer fra portugisisktalende land i Afrika får reise til Brasil for å lære om produksjon av bioetanol. Jeg regner med at den signeres når jeg reiser til Brasil i november".

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Representanten spør om hvilket samarbeid som er initiert med Brasil omkring produksjon og import av biodrivstoff. I følge opplysninger fra både ambassaden i Brasilia og Utenriksdepartementet, er det ikke etablert noe samarbeid mellom Norge og Brasil i regi av våre to regjeringer. Hva norske bedrifter eventuelt har gjort av investeringer, har jeg ikke oversikt over. Norge har heller ikke inngått noe trepartssamarbeid med portugisisktalende land i Afrika på dette området. Det er imidlertid inngått trekantavtale på temaområdet godt styresett. Jeg må derfor være feilsitert av Bergens Tidende 15.09.07 på dette punktet. I forhold til en eventuell norsk næringslivstøtte til produksjon av biodrivstoff, basert på Jatropha eller andre råstoff, så vil det ikke etableres spesielle ordninger for dette. Som sagt i mitt brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe i juli 2007, så forvalter Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) søknadsbaserte støtteordninger for å stimulere næringslivet til å bidra til næringsutvikling i utviklingsland. Norad kan gi støtte til forstudier, opplæringstiltak og til institusjonssamarbeid.

Norsk næringsliv kan også søke om midler fra Norfund, som er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Norfund eies av staten og eierskapet forvaltes av Utenriksdepartementet. I forhold til Norfunds arbeid vil Utenriksdepartementet fremover prioritere to satsningsområder: investeringer i fornybar energi - spesielt vannkraft, men også solenergi, vindkraft og biodrivstoff - og støtte til mikrofinansinitiativ, blant annet i samarbeid med norske private investorer. Regjeringens politikk når det gjelder fattigdomsbekjempelse, miljø og klima skal legges til grunn for Norfunds investeringer.

Jatropha er en interessant plante som råstoff for produksjon av biodrivstoff. Som jeg redegjorde for i mitt brev av juli 2007, må imidlertid både positive og negative konsekvenser av en eventuell storskalaproduksjon vurderes nøye. Dette understreket jeg blant annet overfor norske interessenter i jatrophaproduksjon i Ghana under mitt besøk til dette landet nylig. Planten er giftig og egenskaper ved planten som gjør den egnet til dyrking på marginale områder er samtidig egenskaper som knyttes til ugress med sterk spredningsevne. Selv om jatropha kan dyrkes på marginale områder, vil avkastningen sannsynligvis være større på bedre jordområder. Dyrking av jatropha som råstoff for biodrivstoff er derfor ingen garanti mot press på matproduksjon, jordbruksland, skogsområder osv.

Jeg har vært i dialog med tre ulike norske investormiljøer som ønsker å investere i jathropa i Ghana, og også med interesserte som ser på andre afrikanske land.

Overfor alle tre har jeg uttrykt en positiv grunnholdning, men samtidig understreker de mange miljømessige og sosiale forholdene som må avklares underveis i etableringen av jatropha produksjon.

Det er store ulikheter mellom biodrivstoff med hensyn til netto klimaeffekt og andre miljø- og samfunnsmessige effekter. Disse forskjellene er knyttet til helt spesifikke forhold som hva slags plante som er råstoff, hva slags arealer de er dyrket på, gjødsling, frakt, produksjonsprosesser, energibruk, vannbehov, indirekte arealendringer (fortrengningseffekt) osv. Det er derfor viktig å ta hensyn til disse miljø- og samfunnsforholdene, og å kunne skille mellom de beste og de dårligste biodrivstoffene. Her er det behov for et pålitelig, internasjonalt system med hensiktsmessige bærekraftskriterier. Jeg vil arbeide aktivt for å bidra til å få på plass et slikt system.

Som jeg har vist til i mitt svar på spørsmål nr. 733 fra Stortinget til skriftlig besvarelse nylig, vil jeg komme tilbake til Stortinget angående biodrivstoff, både med ytterligere og oppdaterte tall om beregnete klimaeffekter, og med bredere synspunkter.