Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:830 (2007-2008)
Innlevert: 12.03.2008
Sendt: 17.03.2008
Besvart: 03.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Finansministeren sier i Dagsavisen 11. mars 2008 at hun vil legge egenandeler på helsetjenester inn i skattesystemet.
Hvilke skattefaglige begrunnelser har statsråden og departementet gjort som gjør at egenandeler på helse skal henføres til skattesystemet, og hvilke prinsipielle forskjeller i en slik faglig vurdering ser statsråden mellom egenandeler på helse og f.eks. egenandeler på bruk av norske veier gjennom bompengeavgifter?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har foreslått at egenandeler bør være en del av det samlede skatteopplegget. I Dagsavisen 11.03. er det referert til at dette er et ”interessant innspill som hun (jeg) vil se nærmere på”.

Egenandeler knyttet til sykdom er ett av mange elementer i Regjeringens politikk som påvirker den enkeltes levekår og fordelingen mellom personer. Det er derfor viktig å se egenandeler, skattepolitikken og politikken på andre områder i sammenheng. Regjeringen vil fortsatt styrke den samlede fordelingspolitikken, og nivået på egenandeler knyttet til sykdom er en del av denne diskusjonen.

Spørsmålsstilleren ber om de faglige begrunnelsene for å formelt definere egenandeler og eventuelt bompenger som en del av skattesystemet.

Jeg mener at de formelle definisjonene rundt hva som defineres som skatt, ikke er hovedpoenget fra FFO. Det er deres politiske ønske om å se egenandeler som en viktig del av fordelingspolitikken og dermed politisk som en del av skattepolitikken, som det er viktig å vurdere seriøst.

Regjeringen har så langt ikke definert endringer i egenandeler som en del av vårt skatteløfte om å videreføre skattenivået tilsvarende nivået i 2004. Jeg viser til svar på spørsmål nr. 202 av 16. oktober 2007 til budsjettet for 2008 fra Høyres Stortingsgruppe for en nærmere oversikt over hvordan skatteløftet er innfridd og hvilke hovedprinsipper og beregningsmetode som ligger bak operasjonaliseringen av skatteløftet.

Hovedprinsippene for utforming av skatteløftet er som følger:

- Skatte- og avgiftsnivået refererer til samlede skatter og avgifter (med enkelte unntak, jf. nedenfor). Det betyr ikke at den enkelte skatte- og avgiftsart skal være på 2004-nivå.

- Skatteløftet tar kun hensyn til direkte virkninger av regelendringer i skatte- og avgiftssystemet. Skatte- og avgiftsinntektene påvirkes i tillegg av vekst i økonomien og konjunkturelle forhold mv. Skatteløftet innebærer dermed ikke nødvendigvis at de samlede skatte- og avgiftsinntektene vil være på samme nivå som i 2004.

- Det er de påløpte skatte- og avgiftsendringene som benyttes ved beregning av endring i skatte- og avgiftsnivået.

- For at endringene i påløpte skatter og avgifter i ulike år skal være sammenliknbare, er provenyanslagene det enkelte år justert til 2007-nivå. Skatteendringene er justert med anslått lønnsvekst, mens avgiftsendringene er justert med anslått pris- og konsumvekst.

- Særskattesystemene og den kommunale eiendomsskatten holdes utenfor. Endringer i særskattesystemene, herunder den særskilte petroleumsbeskatningen og grunnrenteskatten på vannkraftproduksjon, omfattes ikke. Det samme gjelder eiendomsskatten som er en frivillig, kommunal skatt.

- Endringer i gebyrer og sektoravgifter regnes med. Selve omleggingen med å inkludere overprisede gebyrer og sektoravgifter i skatte- og avgiftsopplegget fra 2007 regnes ikke med. Eventuelle endringer i disse gebyrene og sektoravgiftene utover prisregulering regnes derimot med fra og med budsjettet for 2007.

- Ved kompenserende endringer på utgiftssiden nettoføres provenyet. For skatte- og avgiftsendringer som balanseres av en kompenserende endring på utgiftssiden som ligger tett opp til skatte- eller avgiftsendringen, regnes netto provenyvirkning med.

Regjeringen har redusert egenbetalinger og egenandeler uten å regne det som en del av skatteløftet. Det gjelder for eksempel reduksjon av oppholdsbetalingen i barnehagene som ble redusert med 6 000 kroner i året i budsjettet for 2006, og fjerning av egenandel på fysioterapibehandling som omfattes av diagnoselisten og reduksjon i egenandelstak 2.

De faglige argumentene mot å endre den formelle definisjonen av skattebegrepet som Flåtten henviser til, er som følger:

- Det er ikke praksis internasjonalt å inkludere egenandeler i definisjonen av skatt. Dersom Norge skulle gjøre dette, ville det norske skattesystemet og norsk skattestatistikk ikke bli sammenliknbar med andre lands skattesystemer og skattestatistikk.

- Skatter og avgifter er vanligvis definert som byrder som pålegges av det offentlige uten direkte motytelser. Skatter på inntekt og formue omfatter i henhold til Statistisk sentralbyrås definisjon alle tvungne, ikke-gjengjeldte betalinger i kontanter eller i naturalier som offentlig forvaltning og utlandet regelmessig pålegger institusjonelle enheters inntekt og formue, samt enkelte periodiske avgifter som beregnes verken på inntekt eller formue. Egenandeler på helsetjenester vil derimot være en delvis betaling for kostnadene ved å framskaffe en ytelse, og er derfor ikke ansett som en skatt etter denne definisjonen.

- Selv om egenandeler utgjør en betaling for en del av kostnaden ved å produsere offentlige tjenester, bidrar det offentlige fortsatt med en netto overføring til brukeren (differansen mellom den fulle produksjonskostnaden og egenandelen). En eventuell reduksjon i en egenandel vil være positivt for brukere av helsetjenester og kan således for disse ha likhetstrekk med en skattelettelse, men lettelser i egenandeler vil likevel skille seg fra en reduksjon av en skatte- eller avgiftssats: Mens redusert egenandel vil føre til at forskjellen mellom prisen for bruker og produksjonskostnadene øker, vil redusert avgift (eller skatt) føre til at forskjellen blir mindre.

Innspillet fra FFO vil bli seriøst vurdert i vårt videre arbeide med å sikre en mer rettferdig fordeling og gode tjenester til befolkningen.