Skriftlig spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:824 (2007-2008)
Innlevert: 14.03.2008
Sendt: 17.03.2008
Besvart: 27.03.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): De siste månedene har vi sett en økning av asylsøkere til Norge. Ifølge tall fra UDI er nå asyltilstrømningen den sterkeste siden 2003. Mens vi i fjor forventet ca. 5000 asylsøkere, anslår nå UDI at det i år vil komme om lag det dobbelte. 10500 asylsøkere innebærer en markant økning. Årsakene kan være flere, men det er et faktum at våre naboland ,bl.a Sverige og Danmark, har strammet inn sin innvandringspolitikk. Norge ser nå ut til å gå motsatt vei.
Hvorfor har ikke Norge fulgt opp returavtalene med Irak og Somalia?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er riktig som representanten Holmberg sier at asyltilstrømningen har økt den siste tiden, og at prognosene tilsier at det kan komme om lag 10 500 asylsøkere til Norge i 2008. Det er imidlertid ikke bare Norge som opplever økt asyltilstrømning. Tall fra UNHCR viser en øk-ning fra 2006 til 2007 for 42 europeiske land på 13 %. For de nordiske land var økningen på 37 %, og for Norges del 23 %.

For Norges del har økningen kommet de siste 6-8 månedene. Jeg ser alvorlig på den store økningen i antall asylsøkere og har allerede satt i gang et arbeid med å foreta en nærmere vurdering av asyltilstrømningen, årsakene til utviklingen og mulige tiltak som kan iverksettes for å dempe tilstrømningen.

Når det gjelder arbeidet med returavtaler, foregår det en løpende vurdering i departementet med hensyn til mulige nye land det kan inngås avtaler med. Generelt sett ønsker vi avtaler med flest mulig land. P.t. har vi avtaler med 19 land, hvorav 17 har trådt i kraft. Avtalene gjør de praktiske sidene ved en retur enklere. De angir rutiner, nødvendige dokumenter og frister, og avtalene vil i mange tilfelle kunne effektivisere returarbeidet. Jeg vil likevel understreke at en returavtale ikke er en betingelse for å kunne gjennomføre returer. Vi gjennomfører returer til mange land, i de aller fleste tilfelle til land vi ikke har en returavtale med. I 2007 ble det uttransportert totalt 2187 personer, til 109 ulike land.

Norge er også blant de land som returnerer størst andel av de som får et avslag på en asylsøknad. Jeg vil minne om at vi bare i løpet av det siste halvåret har gjennomført returer til Mogadishu, Baghdad og Kabul. Ikke mange andre land har gjort det.

En del land er det vanskelig å inngå avtaler med, idet situasjonen i landet er så ustabil eller fordi man ikke har en sentralmyndighet å forholde seg til. Dette er situasjonen for Somalias del. Det har vært gjort en rekke forsøk fra flere land, deriblant Sverige, på å få til retur og frivillig tilbakevending til Somalia. Det har vært mulig å få til avtaler om frivillig tilbakevending til Somaliland, men ikke til øvrige deler av landet på grunn av manglende myndigheter å for-handle med og på grunn av den generelle situasjonen i landet. Tvungne returer har som nevnt skjedd i enkeltstående tilfeller, men ingen land har etter hva jeg er kjent med vært i stand til å få til en returavtale med Somalia, verken frivillig eller tvangsmessig som fungerer i praksis. Det har i den senere tid ikke skjedd vesentlige endringer i Somalia som gjør det hensiktsmessig eller mulig for Norge å få til en velfungerende returavtale med Somalia.

Når det gjelder Irak er situasjonen annerledes. Som representanten er kjent med har Sverige undertegnet en returavtale med Irak. Avtalen gjelder først og fremst frivillig tilbakevending, men åpner også for tvangsmessige returer.

For Norges del har vi ingen formelle avtaler med Irak om retur av personer uten lovlig opphold. Norsk politi har, etter samtaler med myndighetene i Irak, fått anledning til å returnere straffedømte til Erbil og Dahuk i Nord-Irak, og i noen tilfelle også til Baghdad. Ordningen gjelder kun straffedømte og ikke andre personer uten lovlig opphold i Norge. Siden 2006 er det gjennomført i overkant av 30 tvangsmessige returer til Irak. I tillegg har i overkant av 60 personer returnert med International Organization for Migration (IOM)i den samme perioden. Når det gjelder en returavtale mellom Norge og Irak, så arbeider mitt departement for tiden i samarbeid med Utenriksdepartementet med å se på mulighetene for dette. En slik avtale bør ses i sammenheng med Norges generelle samarbeid med Irak.

Et frivillig returprogram til Nord-Irak startet opp 1. mars 2008. Programmets målgruppe er personer med og uten opphold i Norge, som ønsker å returnere til Irak. Returprogrammet inneholder en kontantytelse på kr 15 000 til personer med opphold, og kr 10 000 til personer uten opphold. Kontantbeløpet utbetales ved ankomst til Irak. I tillegg får den enkelte tilbud om en reintegreringspakke til en verdi av kr 25 000, som skal gjøre den som returnerer bedre i stand til å forsørge seg selv og sin familie etter hjemkomst til Irak. Programmet gjennomføres i samarbeid med IOM. Jeg har håp om at irakere i Norge vil benytte seg av dette programmet. Det har imidlertid tidligere vist seg at frivillige returprogram fungerer best, dersom det finnes en mulighet for tvangsmessig retur av personer uten opphold som ikke returnerer frivillig. Som tidligere nevnt ser jeg derfor på mulighetene for å få til en returavtale med Irak.