Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:871 (2007-2008)
Innlevert: 02.04.2008
Sendt: 03.04.2008
Besvart: 15.04.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Har Husbanken gitt lån til lavinnskuddsboliger som de ikke burde ha gitt lån til?

Begrunnelse

I rapporten ”Tilstanden i finansmarkedet” har Kredittilsynet vurdert forekomsten av lavinnskuddsleiligheter i det norske boligmarkedet. De mener omfanget av slike boliger ikke lenger bare kan forstås ut fra boligpolitiske motiver. Kredittilsynet mener lave innskudd og høy fellesgjeld synes å være et markedsmessig grep for å gjøre det enklere å omsette boliger, fordi det blir lettere for utsatte husholdninger å få etablert seg med egen bolig. De mener også at lavinnskuddsboliger kan fremstå som billigere enn hva de reelt sett er.
Forbrukerrådet kritiserer i Dagens Næringsliv av 29. mars bankene for ikke å ha gjort jobben sin. De hevder bankene bare har sett på innskuddet til låntagerne og ikke vurdert totalkostnadene.
Husbanken har i følge tall fra Norges Boligbyggelag, NBBL, finansiert halvparten av alle boligprosjekter med innskudd under 20 prosent av boligens totalkostnad og resten fellesgjeld i perioden 1. januar 2004 til 30. juni 2006. Omfanget kan dreie seg om drøyt 2000 boliger.
Vi har i det siste sett eksempler på at beboere i slike boliger ikke er i stand til å betjene de økonomiske forpliktelsen i takt med en stigende lånerente og fellesutgifter. Dagens Næringsliv omtaler i sin artikkel 29. mars en del av prosjektene som ”statsfinasierte gjeldsbomber”.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: I følge Husbanken er svaret nei. Jeg har ingen grunn for å betvile denne vurderingen. Jeg vil likevel be Husbanken lage en skriftlig redegjørelse om de lavinnskuddsboligprosjektene som banken har vært med på å finansiere de siste årene.

Generelt er Husbanken opptatt av å bidra til finansiering av nye boligprosjekter med universell utforming og god miljøkvalitet. Videre er banken opptatt av at totalkostnadene holdes nede i nye prosjekter som banken gir lån til. Innskudd og fellesgjeld blir sett i sammenheng. Dette gjelder også ved finansiering av nye lavinnskuddsboliger. Forbrukerrådets kritikk av at bankene ensidig har fokusert på innskuddet til låntagerne i stedet for totalkostnadene, opplever Husbanken derfor som lite treffende i forhold til Husbankens låneportefølje.

Ungdom som ønsker å kjøpe bolig har ofte lite egenkapital. For disse kan kjøp av en lavinnskuddsbolig være en gunstig inngangsbillett til boligmarkedet fordi ordningen stiller små krav til egenkapital. Om det er klokt eller uklokt å kjøpe en slik bolig vil bero på en vurdering av mange forhold som kjøpesum, fellesgjeld, lokalisering, standard, boligareal, vilkår for nedbetaling av fellesgjelden osv. Denne vurderingen kan slå ulikt ut for ulike boliger. Det blir derfor galt å si at alle slike investeringer er feilslåtte, men kjøperen må være klar over at de månedlige felleskostnadene kan endre seg vesentlig etter en renteforhøyelse, utløpet av avdragsfrie perioder etc. Ved kjøp av en "vanlig" bruktbolig vil kostnadsbildet som regel være mer oversiktlig, og prisen vil gjerne være lavere. Jeg tror derfor at ungdom vanligvis vil være bedre tjent med å kjøpe en brukt bolig i det ordinære boligmarkedet enn en ny lavinnskuddsbolig.

Etter min vurdering er nøkkelen til en riktig boliginvestering kunnskap om det man skal kjøpe. Borettslagsmodellen, med en kombinasjon av felleslån og individuelle lån og indirekte ansvar for naboens gjeld, er mindre oversiktlig enn andre eierformer. I den nye eiendomsmeglerloven som trådte i kraft ved siste årsskiftet ble derfor meglerens informasjonskrav om kostnadsutviklingen i borettslaget vesentlig skjerpet. Megler må blant annet opplyse om lånevilkårene for nedbetaling av fellesgjeld og beregning av månedlige felleskostnader, separat beregning av månedlige felleskostnader etter en eventuell avdragsfri periode og opplysninger om kjøper kan holdes ansvarlig for andres mislighold av felleskostnader. Jeg vil ta kontakt med finansministeren for å forsikre meg om at Kredittilsynet følger nøye med på hvordan lovendringen blir fulgt opp. I tillegg har bankene en lovpålagt plikt til å fraråde låneopptak som de må forstå at kunden ikke kan betjene. Jeg er derfor glad for at både Kredittilsynet og Forbrukerrådet har satt fokus på hvordan bankene utøver denne frarådningsplikten.

Paradoksalt nok tror jeg at medienes fokus på enkelte useriøse lavinnskuddsprosjekter har bidratt til økt kunnskap og bevisstgjøring om "fallgruvene" i dette markedet. En kartlegging fra 2006 viser heldigvis at slike prosjekter er mindre vanlig enn man kan få inntrykk av gjennom oppslag i media. Det er en konklusjon jeg tar til etterretning, men det innebærer ikke at jeg har "friskmeldt" den useriøse delen av dette markedet slik enkelte har hevdet. Tvert om beklager jeg sterkt dersom personer taper penger på investeringer i useriøse lavinnskuddsboligprosjekter. Jeg kommer også til å ta en gjennomgang av relevante lover og regler for å vurdere hvorvidt det bør foretas endringer eller presiseringer.