Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:872 (2007-2008)
Innlevert: 02.04.2008
Sendt: 03.04.2008
Besvart: 15.04.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvordan vil statsråden møte den kommende bølgen av ungdom som trenger et sted å bo, særlig i Oslo og de store byene?

Begrunnelse

Fra 2008 og drøyt ti år fram i tid vil antall unge mellom 20 og 30 år øke markert i antall – på landsbasis med nesten 20 prosent. Dette tilsvarer mer enn 100 000 individer (fra 565000 i 2007 til over 670000 i 2018).
Stjernø-utvalget, som nylig la fram sin utredning om framtida for høyere utdanning, er også opptatt av det økende antallet ungdom de kommende årene. Hvis vi antar at ungdommen i tida framover vil ha samme studietilbøyelighet som i dag, anslår Stjernø-utvalget at antall studenter i høyere utdanning vil øke fra omtrent 207000 i 2005 til nesten 250000 i 2015. Hvis andelen ungdom som tar høyere utdanning øker fra dagens nivå på ca. 40 %, vil veksten i antall studenter bli enda høyere. Stjernø-utvalget slår derfor fast at denne utviklingen vil kunne skape et betydelig press på en rekke utdanningsinstitusjoner – ikke minst de som er lokalisert i de større byene.
I Plan nr 5/2008 redegjør Norsk Institutt for by- og regionforskning, ved forsker Kjetil Sørlie, for en sannsynlig ulike geografisk fordeling av den forestående ”ungdomsbølgen”. I sine beregninger for aldersgruppen 21-27 år fram til 2014, hevder NIBR at det nærmeste omlandet til Oslo vil oppleve en dobbelt så stor økning som landsgjennomsnittet. De store byene i Norge vil stort sett få en «ungdomsvekst» på langt over 20 %, mens mer perifere områder på Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, knapt nok vil ha noen økning.
Ungdom i 20-åra er aktive på boligmarkedet. Samtidig er det også et stort antall arbeidsinnvandrere i Oslo og de store byene, med boligbehov.
En sannsynlig konsekvens vi kan dra ut av det demografiske bildet vi har foran oss, er at vi i de nærmeste åra vil oppleve økt etterspørsel etter leide boliger.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Boligbyggingen har de siste årene vært meget høy, også i storbyene. Slik jeg ser det, ligger dermed ikke hovedutfordringen i kvantiteten, men i kvaliteten på de boliger som blir bygget.

Videre, slik jeg ser det, er utfordringene på boligmarkedet sett i forhold til den demografiske utviklingen ikke først og fremst knyttet til et økende antall ungdom, men til behovet for flere hensiktsmessige boliger for eldre. Mitt utgangspunkt er at det finnes boliger med kvaliteter for ungdom, men det finnes for få boliger med kvaliteter slik at eldre lengst mulig kan være selvhjulpne i egen bolig. For dem som har nedsatt funksjonsevne finnes det for få universelt utformede boliger. Dette gjelder også i storbyene. Dette betyr imidlertid ikke at jeg ikke også ser utfordringene for unge førstegangsetablerere. Jeg mener likevel at her kan "to fluer slås i en smekk".

Ved å bygge flere universelt utformede boliger for eldre, vil det gjennom flyttekjeder også frigjøres boliger for ungdom. Eldre har vanligvis bedre økonomi enn unge, og brukte boliger er vanligvis billigere enn nye boliger. Ved å bygge nye boliger for eldre og indirekte gjennom flyttekjeder øke tilbudet av brukte boliger til unge førstegangsetablerere, skapes dermed også løsninger som er tilpasset begge målgruppenes økonomi.

For å sikre at det blir bygget flere universelt utformede boliger og bygninger har regjeringen foreslått skjerpede regler i den nye bygningsloven, som ble fremmet fredag 4. april. Regjeringen vurderer også å skjerpe kravene til heis i flerbolighus, slik at heis blir påkrevet i nye flerbolighus på tre etasjer eller flere. Dette er tiltak som vil øke tilbudet av boliger med kvaliteter som er viktige for eldre og for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming er også et sentralt tildelingskriterium for Husbankens grunnlån. Over halvparten av de nye boligene som ble godkjent for Husbankens grunnlån i 2007, tilfredstilte kvalitetskravene til universell utforming.

Samtidig arbeider jeg for at Husbankens låne- og støtteordninger skal være et best mulig tilbud til befolkningen, og spesielt for dem som har svak økonomi. Førstegangs¬etablerende ungdom har ofte svak økonomi, både som følge av liten arbeidsinntekt, men også fordi de har liten egenkapital. Terskelen inn på boligmarkedet kan dermed bli høy. Husbankens startlån, som tilbys gjennom kommunene, er et boliglån rettet blant annet mot ungdom med svak økonomi. For tiden foretar departementet også en større gjennomgang av bostøtten blant annet med sikte på å styrke denne ordningen for boligetablerende med svak økonomi.

Det er kommunene som har det lokale ansvaret for boligbyggingen, og dermed for at det bygges nok boliger for sine innbyggere. Den stadig pågående urbaniseringen medfører spesielle utfordringer for storbyene. Mitt inntrykk er imidlertid at storbyene her ivaretar sitt ansvar på en god måte.