Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:887 (2007-2008)
Innlevert: 03.04.2008
Sendt: 04.04.2008
Besvart: 11.04.2008 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Når kan Stortinget på overtid forvente seg å få forelagt nødvendige lovendringsforslag, og vil statsråden revurdere motstanden mot et eget "psykebil"-prosjekt i helseregion Sør-Øst?

Begrunnelse

I Budstikka onsdag 2. april beskrives en situasjon hvor Asker og Bærum politidistrikt må rykke ut i forhold til psykisk syke 135 ganger. I juni 2006 varslet statsråden ny lovgivning for å unngå at psykisk syke lovbrytere blir en kasteball mellom ulike systemer, f.eks. ved at de er for syke til å komme i fengsel og for friske til å tvangsinnlegges. Politiet bruker unødige ressurser på en oppgave de ikke er dimensjonert for eller ikke nødvendigvis har fagbakgrunn i forhold til å løse. Lovforslag om dette skulle ifølge statsråden komme før jul 2006. Status per april 2008 er at ingen lovforslag er forelagt Stortinget, psykisk syke lovbrytere er fortsatt kasteballer og det råder usikkerhet mellom politiet og helsevesenet hvem som har ansvaret. Enkelte av disse kan også fortsette en kriminell atferd uten at politiet eller andre kan gripe inn. I tillegg stemte regjeringspartiene dessverre mot Høyres forslag om et eget prøveprosjekt med såkalt "psykebil" i helseregion Sør-Øst. Dette kunne ha frigjort politiressurser samtidig som det kunne ha virket langt mer mer humant overfor mennesker som sliter med psykiske lidelser.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Den første delen av spørsmålet gjelder problemstillingen om utilregnelige lovbrytere som begår handlinger som ikke kan begrunne en strafferettslig særreaksjon.

Enkelte utilregnelige begår vedvarende, klart samfunnsskadelig, men ikke farlig kriminalitet – for eksempel vedvarende tyverivirksomhet eller hærverk. Slik som reglene som trådte i kraft 1. januar 2002 er formulert, kan ikke slike lovbrudd danne grunnlag for en særreaksjon. Til tross for at de fleste av disse lovbryterne har en psykose, har ikke det psykiske helsevernet alltid hatt et behandlingstilbud til denne gruppen. Det ble våren 2004 gjennomført en begrenset etterkontroll av problemstillingen (se bl.a. Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) side 274 og 337-339). Den begrensete etterkontrollen viste at det er et reelt problem at en liten gruppe utilregnelige opptrer særdeles plagsomt. Departementet ville imidlertid ikke foreslå endringer på det tidspunktet, men søke løsninger innen helsevesenet for denne gruppen utilregnelige.

En arbeidsgruppe ledet av Øystein Mæland har fått i oppdrag å etterkontrollere reglene om utilregnelighet, særreaksjoner og forvaringsstraffen. Det inngår i gruppens mandat å vurdere en snever utvidelse av anvendelsesområdet for særreaksjoner for utilregnelige for å fange opp de nevnte tilfellene. I vurderingen av om en slik snever utvidelse bør skje, skal utredningsgruppen se på samfunnsnytten av et slikt tiltak. Å overføre plagsomme utilregnelige til tvungent psykisk helsevern må ha en nyttefunksjon som går utover å være en ren oppbevaringsanstalt for denne typen utilregnelige lovbrytere.

Arbeidsgruppen skulle opprinnelig ha levert sin vurdering av dette spørsmålet 1. oktober 2006. Arbeidet har dessverre blitt forsinket, men jeg har fått opplyst at jeg vil motta arbeidsgruppens rapport om få uker. Jeg vil nøye vurdere arbeidsgruppens anbefalinger. Eventuelle lovendringsforslag må sendes på høring. Jeg vil deretter kommer tilbake til Stortinget om saken i egnet form.

Den andre delen av spørsmålet gjelder såkalte ”psykebiler”. Dette er først og fremst helse- og omsorgsministerens ansvarsområde, men har også en side til politiets oppgaver.

Helseforetakene, i samarbeid med politiet, må vurdere hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige. I Bergen er det etablert en egen psykiatrisk ambulanse, som bidrar til et godt samarbeid med politiet. I Trondheim er det en godt fungerende samarbeidsordning, og det skal inngås en samarbeidsavtale mellom politiet og helsetjenesten i nær framtid. I Helse Nord arbeider de med å få til et formalisert samarbeidet med politiet. I Stavanger har de et ambulant team som rykker ut etter forespørsel fra politiet. Også i andre byer og distrikter er det inngått samarbeidsavtaler, eller andre gode rutiner er på plass. Bruken av politi til transport i saker om psykisk helsevern har gått ned det siste halvåret i Oslo. Dette illustrerer at det er flere måter å nå målet om mindre bruk av politi til transport av pasienter med psykiske lidelser på.

Et godt samarbeid mellom politi og helsetjeneste er viktig. Et felles rundskriv om samarbeid mellom helsetjenesten og politiet ble gitt ut i juni 2006 (IS-15/2006). Formålet med rundskrivet er å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling samt rammer for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet om psykisk syke.