Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:894 (2007-2008)
Innlevert: 04.04.2008
Sendt: 07.04.2008
Besvart: 15.04.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvilken kontroll fører norske myndigheter med at pengene vi betaler til EU for EØS-avtalen blir anvendt til formålene de er tiltenkt, og hvilket initiativ vil norske myndigheter ta i forhold til den manglende dokumentasjonen på anvendte midler?

Begrunnelse

Norge betaler årlig store beløp i EU-kontingent for EØS-avtalen. For 2008 er beløpet drøye 1,4 mrd. kroner. Det mangler angivelig dokumentasjon på 30 milliarder kroner i EUs regnskap for 2006 som 19. mars ble godkjent av Europaparlamentets budsjettkontrollutvalg.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Stortingsrepresentant Rytman viser i sitt spørsmål til Norges finansielle bidrag til ordninger i EU gjennom vårt EØS-medlemskap. Norge gir bidrag til EU på i hovedsak to måter. For det første deltar vi i flere av EUs programmer og byråer i tilknytning til EØS-avtalen der samlet betaling for deltakelse i 2008 er estimert til om lag 1,4 mrd. kroner. For det andre bidrar vi til sosial og økonomisk utjevning i EU budsjettert med om lag 1,5 mrd. kroner i saldert budsjett for 2008.

Deltakelse i EUs programmer og byråer

Norge deltar i 17 av EUs programmer i tillegg til 17 byråer i tilknytning til EØS-avtalen. Et EU-byrå er en selvstendig enhet opprettet av EU med tekniske, vitenskapelige eller forvaltningsmessige oppgaver. Et eksempel er det europeiske miljøbyrået som er EUs organ for formidling av pålitelig, uavhengig informasjon om miljøet. De største og mest kjente programmene er Rammeprogrammet for forskning (RP7) og utdanningsprogrammene under livslang læring. Norge betaler for deltakelse i programmene på lik linje med EUs medlemsland og kontingenten beregnes på grunnlag av bruttonasjonalprodukt (BNP) og belastes budsjettet til det relevante fagdepartement. For 2008 er den norske EØS-programkontingenten anslått til om lag 1,4 mrd. kroner. Kontingenten overføres EU-kommisjonen og gjøres opp én gang i året. Norges bidrag avregnes i etterkant mot revidert regnskap for det enkelte program/byrå, og norske myndigheter sikres innsikt i og kontroll med aktiviteten vi bidrar til. Norge deltar, representert ved embetsverket i UD, i EFTAs arbeidsgruppe for budsjettspørsmål som ved siden av å gjennomføre flere årlige møter med EU-kommisjonen, alltid har mulighet til å ta opp forhold av interesse.
70-75 prosent av den samlede norske EØS-programkontingenten gjelder forskningsprogrammet, mens 10-15 prosent gjelder utdanningsprogrammene. En undersøkelse fra Forskningsrådet viser at Norge mottar midler fra forskningsprogrammene vi støtter tilsvarende over 90 prosent av kontingenten vi betaler, et tall som har steget fra år til år. Samtidig gir deltakelse i EU-prosjekter tilgang til kunnskap og nettverk utover det som kan måles i penger.
Revisjon av programkontingenten foretas av EU-kommisjonen.

Bidrag til sosial og økonomisk utjevning

EØS-finansieringsordningene (EØS-midlene) er ikke en kontingent for EØS-avtalen, men er et finansielt bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. EØS-ordningene ble opprettet i forbindelse med at EØS-avtalen ble utvidet til å omfatte de nye EU-medlemslandene i 2004 og Bulgaria og Romania i 2007.
I statsbudsjettet for 2008 er det bevilget totalt 1,46 milliarder kroner til gjennomføringen av EØS-finansieringsordningene, fordelt med 750 millioner kroner under kap. 116.72 EØS-finansieringsordningen; 650 millioner under kap. 116.73 Den norske finansieringsordningen og 60 millioner under kap. 116.74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania.
Det er vesentlig å understreke at EØS-midlene ikke kanaliseres inn i EU-systemet, men stilles til rådighet for det enkelte mottakerland gjennom de avtaler som er framforhandlet. EØS-midlene forvaltes av et eget forvaltningssystem bestående av nasjonale koordineringsorganer i hvert av de 15 mottakerlandene og med et eget sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO). Mottakerlandene har ansvar for å prioritere prosjekter som ønskes støttet av ordningene, men det er giverlandene som vedtar hvilke prosjekter som skal støttes. Alle søknader er gjenstand for en grundig vurdering i mottakerlandene og på giversiden. EU-kommisjonens oppgave er å sjekke at prosjektene er i tråd med EUs regelverk.
Utbetalingene foregår gjennom etterskuddsvis refusjon av legitimerte og attesterte påløpte kostnader på prosjektnivå, på basis av aktivitetsplaner og budsjetter godkjent av giverlandene. Utbetalingene foretas fra FMO til mottakerlandene, som foretar videre utbetaling til prosjekteier. Framdriftsrapporter innsendes for hvert enkelt prosjekt årlig, og i tillegg skal sluttrapport for hvert prosjekt godkjennes av giverlandene.
På generelt grunnlag er det alltid risiko forbundet med å gi finansiell støtte. Det er derfor lagt stor vekt på krav til kontroll og revisjon i regelverk og retningslinjer, samt i rammeavtalene som er inngått med hvert enkelt av de 15 mottakerlandene. Ansvaret for å følge opp prosjekter er i stor grad delegert til nasjonal koordinerende myndighet i mottakerlandene. Det er i tillegg opprettet egne kontrollkomitéer i mottakerlandene. EØS-midlenes sekretariat i Brussel bistår mottakerlandene og overvåker mottakerlandenes arbeid. Eksterne eksperter benyttes i ustrakt grad for å vurdere prosjekter og kontroll av gjennomføringen av prosjekter. Ansvaret for revisjon av prosjektene ligger primært hos mottakerlandenes nasjonale revisjonsmyndigheter, men Riksrevisjonen i Norge kan til enhver tid foreta revisjon på prosjekt- eller systemnivå. Ansvaret for revisjon av FMOs administrative kostnader ligger hos EFTAs revisjonsorgan (EBOA). Årlig revisjonsrapport sendes EFTA-rådet.
Informasjon om godkjente prosjekter legges ut på FMO sin hjemmeside www.eeagrants.org.