Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:920 (2007-2008)
Innlevert: 09.04.2008
Sendt: 11.04.2008
Besvart: 18.04.2008 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Det er fortsatt den rådende oppfatningen i Norge at autisme er en arvelig, psykisk lidelse og at lite kan gjøres for å helbrede pasienter med autisme bortsett fra adferdstrening og medisiner for å dempe uroen. I USA finnes spesialister som utreder og behandler autister bl.a. gjennom kostholdet og som har oppnådd gode resultater.I Norge har Sosial- og helsedirektoratet gitt ut et hefte der det rådes til å forsøke behandling med diett ved autisme.
Vil statsråden sette i verk tiltak for å bedre kunnskapen om autisme i Norge?

Begrunnelse

Det er ikke akseptabelt at norske barn med autisme ikke får anledning til å benytte seg av nyere metoder, utredning og behandling som finnes i andre land. Det er vanskelig å forstå hvorfor norske barn skal være nødt til å reise til USA for å bli tatt på alvor i forhold til helt konkrete medisinske problemstillinger. Det skal, i tillegg, finnes godt med dokumentasjon for at barn med autisme har til felles en hel del spesifikke somatiske helseplager. Det burde være en oppgave for norsk helsevesen å sette seg inn i, og eventuelt benytte, de anerkjente og prøvde metoder for diagnostisering og behandling som er fremforsket i andre land. Autisme er et område der nyere kunnskap har vist gode resultater som kan gi håp om et bedre liv for barn med denne lidelsen. Det burde derfor være en selvfølge at det ble satt i verk tiltak som kunne bedre kunnskapen på dette området i Norge.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Helse- og omsorgsdepartementet har de senere år hatt spesielt fokus på tjenestetilbudet til mennesker med autisme. Nasjonalt kompetansenettverk for mennesker med autisme har vært gjennom en omorganisering. Fra 1. januar 2006 er dette nettverket tilknyttet helseforetak gjennom Nasjonal kompetanseenhet for autisme, autismeenheten, i Helse Sør-Øst RHF ved Rikshospitalet. Fra samme tid er det etablert et regionalt fagmiljø for autisme i alle de fire helseregionene. Målet med denne omorganiseringen og tilknytningen til helseforetak er å styrke tjenestetilbudet til alle mennesker med autisme uansett hvor de bor, og å bygge opp et kompetent tjenesteytende nettverk og styrke den samlede tiltakskjeden av tjenester. Både Autismeenheten og de regionale fagmiljøene forutsettes å holde seg orientert om forskning og kunnskapsutvikling internasjonalt.
Når det gjelder autisme og somatiske helseplager er dette et område der Helse- og omsorgsdepartementet er klar over at det er behov for mer kunnskap. Som stortings-representant Vigdis Giltun viser til i sitt spørsmål, ga daværende Sosial- og helsedirektorat (nå Helsedirektoratet) i 2006 ut et hefte om gluten- og kaseinfri diett og hva dette innebærer for barnet og familien deres. Bakgrunnen for dette var forekomst av mage-tarmproblemer hos barn med autisme, og at foreldre som har barn med autisme bl.a. kontaktet direktoratet for å få informasjon og veiledning om gluten- og kaseinfri diett. I utarbeidelsen av dette heftet samarbeidet direktoratet nært med brukerrepresentanter og fagfolk på området.
Som oppfølging av dette har Helsedirektoratet bedt fylkesmennene om å bidra til å gjøre denne informasjonen kjent hos fastleger og helsesøstere.
Fra Helsedirektoratet har jeg fått opplyst at det foreløpig er få studier som bekrefter at diettbehandling har effekt på autistiske trekk. Direktoratet viser til at det er lite kunnskap om årsaker til mage-tarmproblemer hos personer med autisme. Det er derfor viktig å systematisere gjennomførte studier som kan belyse biologiske og biokjemiske forhold. Helsedirektoratet vil på bakgrunn av dette foreta en kunnskapsoppsummering.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det for tiden pågår et stort forskningsprosjekt, Autism Birth Cohort - ABC-studien, i regi av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Columbia University i New York, USA. Formålet er å kartlegge årsaker til autisme, samt å studere hvordan autisme utvikler seg hos barn. ABC-studien springer ut av Den norske mor og barnundersøkelsen.
Studien har følgende vitenskapelige formål:

- finne eventuelle gener som disponerer for autisme, og studere hvordan disse eventuelt samvirker med miljøfaktorer
- undersøke biologiske markører i blodprøver for å kartlegge biologiske mekanismer bak utviklingen av autisme
- undersøke sammenhengen mellom autisme og miljøfaktorer, blant annet infeksjoner i svangerskapet og spedbarnsperioden, vaksiner, lav fødselsvekt og eksponering for miljøgifter
- beskrive sykdomsforløp, utvikling, atferd og medisinske avvik hos barn med autisme.

Jeg har tro på at kunnskapsoppsummeringen i Helsedirektoratet og den store forskningsstudien i regi av Folkehelseinstituttet vil være med på å bedre kunnskapen om autisme og somatiske helseplager.
Jeg vil for øvrig vise til mitt svar på spørsmål 921 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun.