Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:986 (2007-2008)
Innlevert: 23.04.2008
Sendt: 24.04.2008
Besvart: 15.05.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Norske myndigheter har som første asylland i Europa sluttet å sende asylsøkere tilbake til Hellas gjennom Dublin-samarbeidet, etter initiativ fra interesseorganisasjonen NOAS, noe SV argumenterte for allerede i 2002.
Mener statsråden det er riktig av Norge å begrense Dublin-samarbeidet ut fra en politisk vurdering av innvandringsregimet som føres i andre selvstendige stater som inngår i Dublin-samarbeidet, og hvilke kriterier mener statsråden i så fall skal legges til grunn?

Begrunnelse

Heikki Holmås stilte i 2002 to skriftlige spørsmål til daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg, hvor han tok til orde for å stoppe retur av tsjetsjenske asylsøkere til Hellas. Dette til tross for at Hellas også den gang var medlem av EU, Schengen- og Dublin-samarbeidet. SV er nå i regjering, og Norge har for første gang stoppet retur av asylsøkere til et europeisk land. Så vidt vi vet er Norge det eneste landet i hele Europa som har stoppet retur til Hellas, og har dermed i praksis satt seg som "moralsk overdommer" over andre europeiske land. NOAS er ikke akkurat en nøytral aktør i innvandrings- og integreringsspørsmål, men ifølge Aftenposten 12.02. var det faktisk NOAS og Den norske Helsingforskomiteen som i et brev nylig til UNE krevde stans i uttransportering av asylsøkere til Hellas.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Dublin II-forordningen fastslår at en asylsøknad skal behandles av en enkelt medlemsstat, og regulerer hvilken stat innenfor Dublin-samarbeidet som har ansvaret for behandlingen av en slik søknad. Norske myndigheter kan imidlertid på et hvilket som helst tidspunkt velge å behandle en asylsøknad den får fremlagt, selv om slik behandling ikke er dens ansvar etter de kriteriene som er fastsatt i forordningen. Dette suverenitetsprinsippet er nedfelt i Dublin II-forordningens artikkel 3 nr. 2.
I desember 2007 stanset Utlendingsdirektoratet (UDI) midlertidig alle uttransporteringer av barnefamilier til Hellas etter Dublin forordningen på bakgrunn av informasjon om mottaksforholdene for asylsøkere i Hellas. Jeg er kjent med at også andre land har stoppet retur til Hellas. Den 18. april d.å. stanset Finland all retur til Hellas i henhold til Dublin-forordningen, mens Tyskland har stanset alle uttransporteringer av enslige mindreårige asylsøkere til Hellas etter Dublin-forordningen. Det samme har Sverige gjort den 6. mai i år. Videre vil jeg også vise til at EU-kommisjonen 30. januar i år innklaget Hellas for EF-domstolen for mulig brudd på Dublin-forordningen. Kommisjonen mener at Hellas ikke har gjort det nødvendige for å garantere at asylsøkere som blir overført til Hellas etter Dublin-forordningen får adgang til asylprosedyrene. Det har fra flere hold, bl.a. fra Europaparlamentet, blitt uttrykt bekymring for om Hellas overholder forpliktelsen om non-refoulement, dvs forpliktelsen til ikke å sende en flyktning til et område hvor vedkommende kan risikere forfølgelse. UDIs beslutning om midlertidig stans av alle uttransporteringer av barnefamilier til Hellas, var etter det jeg er kjent med bl.a. basert på opplysninger om at kun en av de ni barnefamiliene som ble returnert etter Dublin-regelverket fra Norge til Hellas i perioden april-desember 2007 fikk plass på et mottak, mens de øvrige familiene ikke fikk tilbud om mottaksplass. Noen av de som ikke fikk mottaksplass, var enslige mødre med små barn. I februar d.å. stoppet Utlendingsnemnda (UNE) inntil videre alle overføringer til Hellas i medhold av Dublin II–forordningen. I motsetning til UDIs beslutning fra desember 2007 gjaldt denne stans av all retur (altså ikke bare barnefamilier). UNE har grunngitt denne beslutningen med den senere tids informasjon om mulige krenkelser av asylsøkeres rettigheter i Hellas, samt behov for mer informasjon om asylsøkerens generelle situasjon i Hellas. Jeg legger til grunn at UNE foretar en løpende vurdering av situasjonen. Som følge av at UNE inntil videre stoppet alle overføringer til Hellas, gjorde UDI det samme.
Etter gjeldende regelverk er det som kjent UDI og UNE som behandler enkeltsaker i henhold til utlendingsloven, herunder spørsmålet om anvendelse av Dublin-regelverket i den enkelte sak. Jeg har tillit til at UDI og UNE behandler sakene på en korrekt måte i henhold til regelverket. Når det kan reises spørsmål ved situasjonen for asylsøkere i et Dublin-land, er det viktig å belyse denne. Som jeg har redegjort for ovenfor, foretar også andre europeiske land en slik gjennomgang i forhold til Hellas. Utlendingsdirektoratet har i henhold til gjeldende retningslinjer forelagt spørsmålet om praksisendring for departementet. Departementet har forslag til praksisendring til vurdering.