Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1023 (2007-2008)
Innlevert: 30.04.2008
Sendt: 30.04.2008
Besvart: 13.05.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kan finansministeren bekrefte at i det året eiendomsskatt på boliger innføres, så kan ikke denne satsen settes høyere enn til 2 promille, selv om det tidligere har vært eiendomsskatt på verk og bruk?

Begrunnelse

Eiendomsskatteloven § 13 bestemmer at det første året eiendomsskatt innføres i en kommune, kan ikke satsen være høyere enn 2 promille. Dette av hensyn til at skatten ikke skal kunne settes så høyt første året at den rammer innbyggerne altfor kraftig og uforutsett.
Selv om intensjonen er klar, er loven imidlertid uklar i de tilfeller der det tidligere eksempelvis har vært eiendomsskatt på verker og bruk, men så utvides til å omfatte boliger. Hensynet til forutsigbarhet og tilpasning av personlig økonomi for innbyggerne tilsier at skatten ikke under noen omstendighet burde kunne settes over 2 promille første året den innføres på en eiendom. Denne rettsoppfatningen ønskes bekreftet av finansministeren.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Eigedomsskattelova ble endret ved lov 16. juni 2006 nr. 25. I tillegg til de eksisterende alternativene for utskrivning av eiendomsskatt kan den aktuelle kommune med virkning fra og med skatteåret 2007 velge å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Formålet med endringene var å minske avgrensningsproblemene ved utskrivning av eiendomsskatt, samt å skape større likhet i skattleggingen innenfor den enkelte kommune, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) kapittel 14.
Eigedomsskattelova bygger på et generelt prinsipp om at eiendomsskattepliktig eiendom av lik verdi skal skattlegges likt. Loven gir imidlertid kommunene adgang til lokal tilpasning av eiendomsskatten innenfor visse rammer, bl.a. gjennom bruk av differensierte eiendomsskattesatser, jf. eigedomsskattelova § 12.
Etter eigedomsskattelova § 11 skal eiendomsskatten være minst 2 promille og maksimum 7 promille. Første året en kommune skriver ut eiendomsskatt, må skatten ikke være høyere enn 2 promille av takstverdien, jf. eigedomsskattelova § 13. Senere kan skatten ikke økes med mer enn 2 promille hvert år. Når det gjelder senere utvidelse av det geografiske området som skal omfattes eiendomsskatten, ble det i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006), pkt. 14.4.4.3 uttalt:

”Departementet har lagt til grunn at det ikkje vert rekna som slik første gongs utskriving når kommunen utvidar området for eigedomsskatten. Eit døme på dette er når kommunen tidlegare berre har skreve ut eigedomsskatt i einskilde delar av kommunen, men seinare vel å skrive ut eigedomsskatt også på nye område som har utvikla seg til å vere utbygd på byvis. Departementet legg difor til grunn at kommunane vil kunne nytte same skattesats på dei eigedomane som kjem til som følgje av at alternativet med å skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen vert nytta. Dette er også i samsvar med prinsippet i siste ledd i § 13, som fastsett at kommunen kan bruke same sats som tidlegare også i område som kjem til gjennom ei utviding av kommunegrensane. Departementet ser difor ikkje behov for å fastsette noko særskild overgangsregel om dette.
Om kommunen til dømes skriv ut eigedomsskatt med høgaste sats i dag, jf. eigedomsskattelova § 11, vil dette òg gjelde eigedom i det nye geografiske verkeområdet, dersom kommunen vel å ta dette nye verkeområdet inn i skatteutskrivinga. Generelt lågare sats kan likevel veljast, om kommunen skulle finne det ønskeleg i samband med val av utvida verkeområde.”

Hensynet til forutsigbarhet og de skattepliktiges økonomi, som er begrunnelsen for regelen i eigedomsskattelova § 11 om en gradvis økning av eiendomsskattesatsen, må i disse tilfellene vike for hensynet til likebehandling av skattyterne. Jeg anser det verken for rettferdig eller i tråd med gjeldende rett at nye områder som kommer til beskatning i kommunene skal undergis en lavere skattesats enn de som også tidligere har vært pålagt eiendomsskatt.
Som det fremgår ovenfor gir imidlertid eigedomsskattelova muligheter for å differensiere skattesatsen. Eigedomsskattelova § 12 a) gir adgang til å fastsette en egen skattesats for bolig- og fritidseiendom. Dette innebærer at det vil være anledning til å vedta en generelt lavere skattesats for all boligeiendom/fritidseiendom, uavhengig av om det har vært skrevet ut eiendomsskatt på disse tidligere eller ikke.