Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1067 (2007-2008)
Innlevert: 08.05.2008
Sendt: 09.05.2008
Besvart: 23.05.2008 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Foreligger det relevante resultater fra endringsprosesser i departementet som utenriksministeren vil dele med Stortinget, i tråd med sitt løfte fra 2005?

Begrunnelse

Under budsjettdebatten i stortingssalen 5. desember 2005 uttalte utenriksministeren følgende: "Jeg er også blitt spurt om Regjeringen har til hensikt å orientere Stortinget om de endringer vi vil gjøre i Utenriksdepartementets organisering for å gjøre dette til en levende kunnskapsorganisasjon. Jeg har svart ved å understreke at organiseringen av departementene er Regjeringens ansvar, men at med den interessen som knytter seg til dette spørsmålet, og den gode saken som dette er, har jeg til hensikt å komme tilbake til Stortinget på passende måte og orientere om den tenkningen vi her har."

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for budsjettåret 2007 og St.prp. nr. 1 (2007-2008) for budsjettåret 2008 er det i korte trekk redegjort for viktige elementer i det løpende arbeidet med endringsprosesser i Utenriksdepartementet. Organiseringen av departementene er Regjeringens ansvar. I lys av den vekt som legges på disse prosessene, vil det også bli gitt en presentasjon i den budsjettproposisjon som legges frem til høsten. Jeg kan her trekke frem noen punkter:

I arbeidsmiljøundersøkelsen og kulturundersøkelsen som ble gjennomført i UD i 2005, fremkom det at det var et stort behov for endringer og samtidig stor endringsvilje i organisasjonen. På den bakgrunn ble flere ønskede tiltak igangsatt.

En reorganisering av departementet ble gjennomført i 2006. Den nye organisasjonen avspeiler Regjeringens politiske satsningsområder, samtidig som utenrikstjenestens regulære forvaltningsoppgaver ivaretas. Endringene har bidratt til større fleksibilitet i organisasjonen og større vekt på strategisk ledelse.

I 2007 la en arbeidsgruppe frem en rapport for bedre utnyttelse av ressursene i uteapparatet, der flere omprioriteringer for å oppnå en mer effektiv utnyttelse av ressursene foreslås. Gruppen fremmet også forslag til nye arbeidsformer, som for eksempel mer utstrakt bruk av prosjektarbeid i samspill mellom ute- og hjemmeapparatet, forenkling av rapporteringsrutiner og rasjonalisering av administrative oppgaver.

Det arbeides med gjennomføring av arbeidsgruppens anbefalinger. Dette må nødvendigvis skje over tid, ikke minst fordi beslutninger om endringer i Norges nærvær i utlandet reiser mange komplekse spørsmål og krever grundige avveininger.

I de siste par årene har også departementet prioritert å arbeide med en rekke tiltak for å gjøre departementets virksomhet – både hjemmeapparat og uteapparat – mer åpent, tilgjengelig og publikumsvennlig. Denne åpenhetslinjen er konkretisert på mange måter og nivåer, ikke minst ved opprettelsen av en egen kommunikasjonsenhet og økt vektlegging av informasjons- og kommunikasjonsarbeid generelt sett.

Det har vært et særlig fokus på arbeidsmiljøet i UD de siste årene. Årets arbeidsmiljøundersøkelse viser resultater som gjennomgående ligger på samme nivå som i andre norske virksomheter. Hovedinntrykket er at utenrikstjenesten oppfattes som en god arbeidsplass. På flere områder er resultatene mer positive enn gjennomsnittet; bl.a. er ansatte i UD mer fornøyd med sine ledere enn den norske standarden vi måles mot.

Lederskap er viktig for påvirkning av kulturen på en arbeidsplass. Det jobbes derfor aktivt med lederutvikling i UD. En rekke kurs for kommende og eksisterende ledere gjennomføres. Nye lederkriterier er utarbeidet og disse brukes ved lederrekrutteringer og ved lederevalueringer. Krav til ledelse er et meget sentralt punkt i departementets personalpolitikk.

Arbeidsmiljøundersøkelsen som nylig ble gjennomført viser også at vi har viktige utfordringer som må håndteres; bl.a. er tallene for mobbing langt høyere enn gjennomsnittet i norske virksomheter, selv om de ligger lavere enn for enkelte andre store kunnskapsbedrifter. En rekke tiltak er allerede iverksatt når det gjelder dette. Ledelsen, politisk og administrativ, har engasjert seg tydelig i saken. Vi har etablert varslingskanaler både internt og eksternt, og vi har innført retningslinjer for håndtering av utilbørlig atferd.