Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1106 (2007-2008)
Innlevert: 15.05.2008
Sendt: 16.05.2008
Besvart: 21.05.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det offentlige opptrer som en mer enhetlig og effektiv forvaltning når det gjelder utstedelse av arbeidstillatelse til utenlandske borgere?

Begrunnelse

Den 8. mai kunne vi lese i Stavanger Aftenblad om rumenere som stanget hodet i norsk byråkrati for å skaffe seg arbeidstillatelse. For selv om det fra 1. januar 2008 ble innført nye regler som skal gjøre det enklere for borgere fra nye EU-land å få seg jobb i Norge, er det i praksis fortsatt tungvint å skaffe seg arbeidstillatelse. I avisen kunne vi lese at rumenerne ble sendt fra NAV til ligningskontor til politi. Etter å ha fylt ut papirer på ligningskontoret, gikk det to uker uten at noe hadde skjedd. Etter ny kontakt fikk de vite at de måtte på politistasjonen - som var stengt hele uken.
I dag har Norge et stort behov for arbeidskraft, og det er unødvendig sløsing med denne arbeidskraften dersom det ikke utstedes arbeidstillatelser raskt og effektivt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: I konkurransen om arbeidskraft må vi på en rask og effektivt måte legge til rette for arbeidsinnvandring. Jeg ønsker samtidig å understreke at Regjeringens hovedstrategi er å mobilisere nasjonal arbeidskraft gjennom NAV-reformen og pensjonsreformen. Arbeidsinnvandringen skal supplere denne strategien.

Innledningsvis vil jeg peke på at det enkelttilfellet representanten Kvassheim peker på i sitt spørsmål ikke er representativt for behandlingen av søknader om arbeidstillatelse. Det ble i fjor gitt nær 98 000 tillatelser til sammen. Gjennomgående, for EØS borgerne innenfor overgangsordningen, er saksbehandlingstiden ganske kort.

I St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring presenter Regjeringen en rekke tiltak som skal gi en mer brukervennlig, oversiktlig og forutsigbar arbeidsinnvandringspolitikk. Regjeringen ønsker enklere søknadsprosedyrer og betydelig raskere saksbehandling i arbeidsinnvandringssaker og vil på visse vilkår åpne for at arbeidstakerne kan starte i arbeidet før tillatelse foreligger. Saksbehandlingstiden bør være så kort som mulig, for alle typer arbeidstillatelser. Innføring av nye elektroniske løsninger for saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen vil legge til rette for mer effektiv saksgang.

Forenkling av regelverket kan føre til at flere kvalifiserte arbeidsinnvandrere også fra land utenfor EØS vil søke seg til Norge og komme raskt i arbeid. Regjeringen ønsker derfor å etablere et mer oversiktlig regelverk for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS/EFTA-området, og redusere antallet arbeidstakergrupper i regelverket vesentlig. Det vil også i framtiden være arbeidstakere på minst faglært nivå som får rett til tillatelser som kan danne grunnlag for varig opphold. Adgangen til arbeidsmarkedet for ufaglærte arbeidsinnvandrere vil gjelde begrensete grupper som sesongarbeidstakere og enkelte grupper knyttet til særlige geografiske områder, næringer mv.

Om kort tid vil jeg legge fram et forslag til endringer i utlendingsloven knyttet til gjennomføringen av direktiv 2004/38/EF som vil gi EØS-borgere og deres familier rett til å bevege seg fritt i EØS-området. Ordningen med oppholdstillatelser for EØS-borgere foreslås opphevet. En enkel registreringsordning og en ordning med oppholdskort for familiemedlemmer foreslås innført. Ordningen med permanent opphold etter fem år vil også innebære forenklinger både for de personene det gjelder og for forvaltningen.

Overgangsordningen for arbeidstakere fra Estland, Litauen, Latvia, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia, Slovenia og Ungarn løper fram til 1. mai 2009. Tilsvarende overgangsordninger for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania løper fram til 1. januar 2009 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Det drøftes med partene i arbeidslivet å avvikle overgangsordningene med alle EØS-land fra 1. januar 2009. Bulgaria og Romania vil bli vurdert særskilt. Når overgangsordningene faller bort, vil det innebære langt enklere rutiner for borgere fra EØS-området og det vil gjøre rekrutteringen av arbeidskraft fra EØS-området lettere.

Endelig vil jeg gjøre oppmerksom på at meldingen også foreslår å bygge videre på de gode erfaringene som er høstet med det felles servicekontoret som er etablert i Oslo av skatteetaten, utlendingsforvaltningen og Arbeidstilsynet. Ut fra det store antallet saker, er det naturlig å vurdere om det er grunnlag for et tilsvarende kontor i Stavanger.