Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1110 (2007-2008)
Innlevert: 16.05.2008
Sendt: 16.05.2008
Besvart: 23.05.2008 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva mener statsråden er akseptabel ventetid i PP-tjenesten for å få sakkyndig vurdering, og hvilke virkemidler mener statsråden at bør benyttes for at kommunene skal ha ressurser og kompetanse til å oppfylle kravene i Opplæringslovens kapittel 5?

Begrunnelse

I en rekke avisoppslag i lokal- og regionalmedier de siste ukene meldes det om lange ventelister for vedtak om spesialundervisning, brudd på opplæringslovens kapittel 5 i forhold til systemer som fanger opp de som har rett på spesialundervisning og ellers uholdbare forhold for de elevene som har stort behov for ekstra hjelp og støtte i undervisningen.
Opplæringslovens kapittel 5 sikrer alle elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, rett til spesialundervisning. Imidlertid er det en del saksbehandling og vedtak som skal til før spesialundervisning kan bli gitt. I en rekke kommuner er det stor frustrasjon på skolene og blant elevene og foreldrene på grunn av lang ventetid og ofte uholdbare saksbehandlingsprosedyrer.
Stavanger Aftenblad melder 15. mai om at 158 barn med særskilte behov står i kø for å bli utredet om spesialtilpasning i skolene og barnehagene i Sandnes kommune. PP-tjenesten opererer nå med en ventetid på seks måneder bare for å få sakkyndig vurdering i forhold til spesialundervisning. En slik situasjon gjør at både lærere, foreldre og eleven selv blir fortvilet.
Laagendalsposten skriver 15. mai om at Fylkesmannen i Buskerud har funnet en rekke avvik i forhold til Flesberg kommunes opplæringsvirksomhet. Et av disse avvikene gjelder at kommunen ikke har et system som sikrer at skolene oppfyller kravene i Opplæringsloven som gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. I tillegg avdekker Fylkesmannen at saksbehandlingstiden ved PP-tjenesten i Kongsberg og Numedal er for lang. Der er ventetiden på tre måneder.
NRK Østfold melder 7. mai om at lærerne ved Eidsberg ungdomsskole må bryte loven hver dag fordi skolen ikke har nok ressurser til å ta seg av elevene som trenger et spesialtilbud. NRK Møre og Romsdal melder samme dato om at skolene i Møre og Romsdal fylke mangler 21 millioner kroner til spesialundervisning ved de videregående skolene til neste år.
Alle disse eksemplene viser at skolene i Norge har store utfordringer i forhold til spesialundervisning, og systemer for å oppfylle kapittel 5 i Opplæringsloven. Samtidig vet vi at spesialundervisning har mer effekt dess tidligere den settes inn i opplæringsløpet. I Norge er det imidlertid slik at omfanget av spesialundervisning øker med klassetrinnene. Det må derfor være et mål at spesialundervisningen skal settes inn på så tidlig tidspunkt som mulig, men dessverre har vi et system i dag som gjør dette vanskelig.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Opplæringsloven angir ingen tallfestet norm for hva som er akseptabel ventetid for elever med behov for utredning fra PP-tjenesten. Dette innebærer imidlertid ikke at enhver saksbehandlingstid kan karakteriseres som lovlig. Når loven i visse situasjoner gir pålegg om sakkyndig vurdering, må det innfortolkes at dette må skje innen rimelig tid. Det ligger i sakens natur at dette vanskelig kan fastsettes direkte i loven i form av eksakte tidsfrister. Det må derfor foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering, basert på opplysningene i den enkelte saken, når det gjelder avveiningen av hva som er akseptabelt.

Fylkesmennene som tilsyns- og klageinstans har hjemmel for å ta konkret stilling til om loven blir overholdt. Det nasjonale tilsynet som fylkesmennene gjennomførte i 2006 og 2007 i et utvalg av kommuner, avdekket at en del kommuner ikke har gode nok systemer eller mangler systemer for kontroll av egen virksomhet på opplæringsområdet. Mangelen på slike systemer innebærer at kommunene i for liten grad sikrer at aktiviteter planlegges, organiseres og utføres i overensstemmelse med opplæringsloven. Tilsynet i 2007 undersøkte spesielt om skoleeiere hadde et forsvarlig system for å følge opp kravene til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Resultatene fra dette tilsynet viser at de færreste skoleeiere som det ble ført tilsyn med har gode nok systemer for å vurdere om elever får tilpasset opplæring og spesialundervisning i henhold til opplæringsloven. Det ble konstatert en del avvik i den konkrete anvendelsen av reglene om spesialundervisning, og det tok uforholdsmessig lang tid fra henvisning til PPT og frem til vedtak ble gjort. Jeg vil også nevne at Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre en landsomfattende kartlegging av PP-tjenestene i 2008 og 2009. Denne vil kunne gi en bedre oversikt over saksbehandlingstiden i PPT.

Jeg ser på tilsyn som et viktig virkemiddel for oppfyllelse av opplæringsloven og lovens kap. 5 i særdeleshet. Jeg har derfor besluttet at tilpasset opplæring og spesialundervisning videreføres som tema for det nasjonale tilsynet i 2008.

Det statlige tilsynet med grunnopplæringen skal effektiviseres og målrettes. Tilsyn skal være hovedoppgaven for fylkesmannen. Denne virksomheten er styrket med 7,5 mill. kroner i 2008. I den stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen som jeg tar sikte på å legge frem for Stortinget sommeren 2008, vil tilsyn bli viet bred omtale.

Regjeringen ønsker også å bidra til en god skole gjennom å gi kommunene gode rammevilkår slik at de kan ha ressurser og kompetanse til å oppfylle kravene i opplæringsloven. Så langt har denne regjeringen styrket kommuneøkonomien med nesten 21 milliarder kroner. I kommuneproposisjonen for 2009 følger regjeringen opp med ytterligere 7 – 7,5 milliarder kroner i samlet inntektsvekst. Av dette utgjør frie inntekter 3,5 – 4 milliarder kroner. Dette vil legge til rette for bedre omsorg, flere barnehageplasser og en enda bedre offentlig fellesskole.

Når det gjelder spesialundervisning spesielt viser jeg til Utvalet for betre læring for barn, unge og vaksne med særskilde behov (Midtlyngutvalget). Utvalget som er oppnevnt av regjeringen, har et bredt mandat og skal gå grundig gjennom den plassen som spesialundervisningen har i norsk skole, herunder organisering, ressursbruk og resultater. Det skal videre, bl.a. på grunnlag av analyser og vurderinger, legge frem konkrete forslag til bedre organisering av effektiv ressursbruk i en fremtidig helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juli 2009.