Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1136 (2007-2008)
Innlevert: 22.05.2008
Sendt: 22.05.2008
Besvart: 02.06.2008 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Hva er Regjeringens holdning til en ordning med statlig anleggsbidrag for økt nettkapasitet i distrikter der dette er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, slik regjeringspartiene tidligere har foreslått?

Begrunnelse

Kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har i dag en betydelig mangel på kapasitet. Dagens industrivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordi det ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriutvidelse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøkonomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet, vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Det vises til innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, Innst. S. nr.240 (2004-2005). Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasiteten er en forutsetning for utvidelse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst.
Det vises også til at den kraftkrevende industrien i Norge årlig mottar store subsidier gjennom fordelaktige nett-tariffer. Disse kostnadene belastes øvrige brukere, slik som industrien på Værøy, Røst og Træna.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Regjeringen mener at kystbasert næringsvirksomhet er et viktig grunnlag for regional utvikling og bosetting. Gode eksempler er utfordringene som møter kommunene Værøy, Røst og Træna. Dette er en bred politisk ambisjon som ikke er begrenset til økt etterspørsel på grunn av næringslivsutvikling. Overføringsnettet bør ha tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Overføringsnettet skal utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Nettselskapene er pålagt å sikre tilstrekkelig leveringskvalitet. Dette ivaretas gjennom det generelle regelverket for regulering av nettvirksomheten og krav om leveringsplikt.

Naturgitte forhold gjør at etablering av nye og forsterking av eksisterende overføringsforbindelser kan være kostbart. Etter systemet i energiloven med forskrifter kan finansieringen av nettforsterkninger skje på følgende måter: av nettselskapet og dermed av alle nettkundene i området, eller med anleggsbidrag fra de nettkunder som forårsaker det økte overføringsbehovet. Det kan eventuelt være en kombinasjon av disse finansieringsmåtene. Det lokale nettselskapet (områdekonsesjonæren) avgjør om det skal kreves anleggsbidrag. Nettselskapet må i så fall ha en enhetlig praksis i hele konsesjonsområdet.

Olje- og energidepartementet disponerer ikke egne virkemidler i form av statlig støtte til anleggsbidrag for økt nettkapasitet i spesielle distrikter. I utgangspunktet vil en ordning måtte være i samsvar med relevant lovgivning, herunder statsstøtteregelverket til implementering av EØS avtalen.

Utjevningsordningen for nettleie er et tilskudd som bidrar til å redusere forskjellene i nettleie som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskuddet bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettene med de høyeste overføringskostnadene. Utjevningsordningen vurderes som treffsikker og effektiv, og sikrer likebehandling med hensyn til offentlig støtte ved høye overføringskostnader.

Regjeringen er oppmerksom på de utfordringer flere kommuner har, herunder de aktuelle øysamfunnene og vi er i gang med å vurdere muligheter for å lette deres situasjon uten dermed å bidra til forskjellsbehandling og uten å undergrave eksisterende systemer.

Jeg tar sikte på en politisk avklaring til høstens budsjettbehandling .